Kunst å klatre i
Hrafnhildur Arnardottir: «Nervescape IV», 2015, på Momentum 8 i Moss.
Den islandske tekstilkunstnaren Hrafnhildur Arnardottir har stilt ut verda over med skulpturar av syntetiske hår i kraftige fargar. Mellom anna gjesta ho Momentum 8 i Moss med «Nervescape IV». Dette var i 2015, og ein av dei beste versjonane av Momentum som har vore. Då utforma ho eit mektig og mjukt landskap av lange, glatte hårstrå som ein kunne klatre i. Her er er det fritt fram å dykke ned i mylderet av rapunselhår, eit verk milevis unna tradisjonelle verk, som ikkje skal rørast. Eit meir sanseleg verk skal ein leite lenge etter.
For tida er ho aktuell ved Nordatlantens Brygge i København med ein hårinstallasjon som står heilt til 2. januar 2022.
Arnardottir reknar seg som ein landskapsmålar som utfaldar seg i tre dimensjonar. Ho er fascinert over korleis lange trådar faktisk veks ut av kroppen vår, lange og sterke fibrar. Verka er refleksjonar over kor sterkt mange er knytte til håret sitt, ein så viktig identitetsmarkør at det finst ein stor global marknad for kunstig hår i eit vell av fargar. Verka hennar er eit møte mellom populærkulturen og folkekunsten, masseproduksjonen og kunsthandverket.
Om ein saknar opplevinga av installasjonane hennar, kan ein sjå mot Reykjavik. Her arbeider kunstnaren med å skape sitt eige kunstsenter. Etter omfattande kronerulling ser det ut til at Höfudstödin opnar i oktober dette året. Her skal installasjonen «Chromo Sapiens», eit enormt verk som gjorde suksess i den islandske paviljongen på Veneziabiennalen 2019, settast opp.
Installasjonen er ein labyrint gjennom tre grotter overgrodde av hår, ei syntetisk tolking av den islandske naturen. Du stig inn i eit mørkt, vulkanliknande rom med tittelen «Primal Opus», går vidare til «Astral Gloria», ein katedral med stalaktittar som heng ned frå ein katedralliknande kvelving dekt av kaskadar av sterke og kontrasterande hårmankar. Den siste delen er «Opium Natura», som er dekt av hår i kvitt og pastell og godt opplyst. Håret er supplert med lyseffektar for å forsterke fargeverknaden. Kvart rom er forsynt med lydspor av det islandske metallbandet «Ham», med basstonar som pulserer gjennom kroppen.
Denne sanseeksplosjonen skal gjere oss om til Chromo Sapiens-ar, noko som kan vere ei god motstandskraft i møte med gråtonane som ser ut til å ta over i nybygg landet over.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den islandske tekstilkunstnaren Hrafnhildur Arnardottir har stilt ut verda over med skulpturar av syntetiske hår i kraftige fargar. Mellom anna gjesta ho Momentum 8 i Moss med «Nervescape IV». Dette var i 2015, og ein av dei beste versjonane av Momentum som har vore. Då utforma ho eit mektig og mjukt landskap av lange, glatte hårstrå som ein kunne klatre i. Her er er det fritt fram å dykke ned i mylderet av rapunselhår, eit verk milevis unna tradisjonelle verk, som ikkje skal rørast. Eit meir sanseleg verk skal ein leite lenge etter.
For tida er ho aktuell ved Nordatlantens Brygge i København med ein hårinstallasjon som står heilt til 2. januar 2022.
Arnardottir reknar seg som ein landskapsmålar som utfaldar seg i tre dimensjonar. Ho er fascinert over korleis lange trådar faktisk veks ut av kroppen vår, lange og sterke fibrar. Verka er refleksjonar over kor sterkt mange er knytte til håret sitt, ein så viktig identitetsmarkør at det finst ein stor global marknad for kunstig hår i eit vell av fargar. Verka hennar er eit møte mellom populærkulturen og folkekunsten, masseproduksjonen og kunsthandverket.
Om ein saknar opplevinga av installasjonane hennar, kan ein sjå mot Reykjavik. Her arbeider kunstnaren med å skape sitt eige kunstsenter. Etter omfattande kronerulling ser det ut til at Höfudstödin opnar i oktober dette året. Her skal installasjonen «Chromo Sapiens», eit enormt verk som gjorde suksess i den islandske paviljongen på Veneziabiennalen 2019, settast opp.
Installasjonen er ein labyrint gjennom tre grotter overgrodde av hår, ei syntetisk tolking av den islandske naturen. Du stig inn i eit mørkt, vulkanliknande rom med tittelen «Primal Opus», går vidare til «Astral Gloria», ein katedral med stalaktittar som heng ned frå ein katedralliknande kvelving dekt av kaskadar av sterke og kontrasterande hårmankar. Den siste delen er «Opium Natura», som er dekt av hår i kvitt og pastell og godt opplyst. Håret er supplert med lyseffektar for å forsterke fargeverknaden. Kvart rom er forsynt med lydspor av det islandske metallbandet «Ham», med basstonar som pulserer gjennom kroppen.
Denne sanseeksplosjonen skal gjere oss om til Chromo Sapiens-ar, noko som kan vere ei god motstandskraft i møte med gråtonane som ser ut til å ta over i nybygg landet over.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?