JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KunstMeldingar

Ikkje berre høg

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

ViÅay Barot

ViÅay Barot

2083
20190426
2083
20190426

Førre gong skreiv eg om høge tårn. Når auga først er vende oppover, kan vi sjå mot Gujarat i India, der det i fjor haust vart avduka ein skulptur av ein fridomskjempar som ragar heile 182 meter over bakken. Dersom ein inkluderer museet som er bygd under føtene, vert han 240 meter høg. Verket er sjølvsagt omdiskutert, mellom anna er dette ikkje åleine verdas høgste skulptur, men verdas dyraste. Denne gongen vil eg fokusere på dei monalege kunstnarlege kvalitetane i verket.

Vanlegvis er det mest imponerande med høge verk nettopp storleiken, medan forma er heller uinteressant. Men i dette verket spelar format og uttrykk saman på ein måte som ein sjeldan ser. Her ser vi juristen og politikaren Sardar Vallabhbhai Patel, som var sentral i den indiske kampen om sjølvstende, og den første visestatsministeren i India i 1947. Skulpturen har ikkje noko av det som oppblåste og pompøse portrett av kjende personlegdomar gjerne er skjemde av. Tvert om er Patel framstilt med lut nakke, audmjuk. Samstundes utstrålar han ei stillferdig, indre styrke som forsvarar bruken av så mange tonn metall.

Måten verket er bygt opp på, er symboltungt. Kunstnaren har sanka saman metall frå utrangerte jordbruksverktøy frå fleire tusen landsbyar over heile India. Mykje av materialet er brukt i skulpturen. Ser ein nærare på skulpturen, ser ein at han er sett saman som eit enormt lappeteppe. Tittelen på verket er også «Statue of Unity».

Det er også ein særs erfaren kunstnar attom verket. Den indiske bildehoggaren Ram Vanji Sutar er heile 94 år, og forbløffande full av skaparkraft. Framleis arbeider han åtte timar dagleg på verkstaden. Ikkje berre laga han ein prototype på 9 meter, i tillegg var han aktivt med på å utarbeide forstørringa, og konstruere formene som giganten skulle støypast i. Denne vakne og aktive deltakinga er nok ein viktig årsak til at den ferdige skulpturen er så full av liv, og med eit slikt talande uttrykk. Gjennom dei sytti åra Sutar har arbeidd, har han utmerkt seg med meir enn femti skulpturar. «Statue of Unity» er den aller beste.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Førre gong skreiv eg om høge tårn. Når auga først er vende oppover, kan vi sjå mot Gujarat i India, der det i fjor haust vart avduka ein skulptur av ein fridomskjempar som ragar heile 182 meter over bakken. Dersom ein inkluderer museet som er bygd under føtene, vert han 240 meter høg. Verket er sjølvsagt omdiskutert, mellom anna er dette ikkje åleine verdas høgste skulptur, men verdas dyraste. Denne gongen vil eg fokusere på dei monalege kunstnarlege kvalitetane i verket.

Vanlegvis er det mest imponerande med høge verk nettopp storleiken, medan forma er heller uinteressant. Men i dette verket spelar format og uttrykk saman på ein måte som ein sjeldan ser. Her ser vi juristen og politikaren Sardar Vallabhbhai Patel, som var sentral i den indiske kampen om sjølvstende, og den første visestatsministeren i India i 1947. Skulpturen har ikkje noko av det som oppblåste og pompøse portrett av kjende personlegdomar gjerne er skjemde av. Tvert om er Patel framstilt med lut nakke, audmjuk. Samstundes utstrålar han ei stillferdig, indre styrke som forsvarar bruken av så mange tonn metall.

Måten verket er bygt opp på, er symboltungt. Kunstnaren har sanka saman metall frå utrangerte jordbruksverktøy frå fleire tusen landsbyar over heile India. Mykje av materialet er brukt i skulpturen. Ser ein nærare på skulpturen, ser ein at han er sett saman som eit enormt lappeteppe. Tittelen på verket er også «Statue of Unity».

Det er også ein særs erfaren kunstnar attom verket. Den indiske bildehoggaren Ram Vanji Sutar er heile 94 år, og forbløffande full av skaparkraft. Framleis arbeider han åtte timar dagleg på verkstaden. Ikkje berre laga han ein prototype på 9 meter, i tillegg var han aktivt med på å utarbeide forstørringa, og konstruere formene som giganten skulle støypast i. Denne vakne og aktive deltakinga er nok ein viktig årsak til at den ferdige skulpturen er så full av liv, og med eit slikt talande uttrykk. Gjennom dei sytti åra Sutar har arbeidd, har han utmerkt seg med meir enn femti skulpturar. «Statue of Unity» er den aller beste.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis