Fram i lyset
Reidar Lødemel: «Ytterdal», 1990.
Les også
Anusheh Zia: «Lavender», 2021. Lavendel og bomullsfrynser.
Foto: Kunstnaren og indigo+madder
Kunst landet rundt
Les også
Hege Lønne: «Utstillingsinteriør». Både den lange gipsskulpturen og videoverket «Forest» er frå 2008. Til høgre heng installasjonen «Landskap med sovepose» frå 1995. I framgrunnen skimtar vi måleriet «Himmelrop» av Hannah Ryggen.
Foto: Susann Jamtøy/TKM
Frå tannlegegips til sovepose
Les også
Anusheh Zia: «Lavender», 2021. Lavendel og bomullsfrynser.
Foto: Kunstnaren og indigo+madder
Kunst landet rundt
Les også
Hege Lønne: «Utstillingsinteriør». Både den lange gipsskulpturen og videoverket «Forest» er frå 2008. Til høgre heng installasjonen «Landskap med sovepose» frå 1995. I framgrunnen skimtar vi måleriet «Himmelrop» av Hannah Ryggen.
Foto: Susann Jamtøy/TKM
Frå tannlegegips til sovepose
I samband med at målaren Reidar Lødemel (1922–2009) ville ha fylt hundre år i år, er det laga ei stor minneutstilling som vart vist i Ørsta kunsthus i mai, i regi av Volda og Ørsta kunstlag. Det vart også skrive ei rikt illustrert bok utgitt av Hovdebygda soge- og velferdslag. Både utstilling og boka Eit liv i fargar gir eit godt innblikk i temakrets og den måleriske utviklinga gjennom eit langt kunstnarliv.
Med unntak av eitt semester med målarutdanning i Oslo levde Lødemel heile livet i Ørsta. Han måla landskap, tun og kulturhistoriske bygningar, helst frå Sunnmøre og Nordfjord. Det var hardt å slå igjennom som kunstnar i etterkrigstida, han vart heller aldri kunstmålar på fulltid. Dette arbeidet kom i tillegg til familie og jobb, først i industrien og seinare som formingslærar.
Likevel er måleria avanserte, komposisjonen sit godt og dei friske fargane utfordrar auga. Lødemel er eit av desse overskotsmenneska som spenner vidt: Han hadde fleire verv, heldt kurs, dreiv med rosemåling. Det er så fint å ha slike menneske i bakhovudet når ein sjølv kjem trøytt heim frå jobb og berre har lyst til å krølle seg saman i sofaen.
Sjølv om Lødemel stilte flittig ut gjennom livet, stod han i fare for å bli gløymd. Han sende ikkje verk inn til større utstillingar som Haustutstillinga og Vestlandsutstillinga, og vart såleis aldri innkjøpt av dei større musea. Denne boka er også den første publikasjonen som er laga om han.
Dess viktigare er det at familie og venner gjorde den enorme jobben som skal til for å samle dokumentasjon om kunstnaren, og ikkje minst leite fram dei mange verka som måtte sporast opp i private heimar. No er verka fotograferte og bevarte i bokform, saman med omfattande tekstar om kunstnaren, så vel kunstfaglege vurderingar som anekdotar frå menneske som kjende han.
Dette er viktig arbeid for ettertida. Boka dannar eit godt grunnlag for dei som vil skrive meir om kunstnarskapet og om kunstmiljøet på Sunnmøre i denne perioden.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I samband med at målaren Reidar Lødemel (1922–2009) ville ha fylt hundre år i år, er det laga ei stor minneutstilling som vart vist i Ørsta kunsthus i mai, i regi av Volda og Ørsta kunstlag. Det vart også skrive ei rikt illustrert bok utgitt av Hovdebygda soge- og velferdslag. Både utstilling og boka Eit liv i fargar gir eit godt innblikk i temakrets og den måleriske utviklinga gjennom eit langt kunstnarliv.
Med unntak av eitt semester med målarutdanning i Oslo levde Lødemel heile livet i Ørsta. Han måla landskap, tun og kulturhistoriske bygningar, helst frå Sunnmøre og Nordfjord. Det var hardt å slå igjennom som kunstnar i etterkrigstida, han vart heller aldri kunstmålar på fulltid. Dette arbeidet kom i tillegg til familie og jobb, først i industrien og seinare som formingslærar.
Likevel er måleria avanserte, komposisjonen sit godt og dei friske fargane utfordrar auga. Lødemel er eit av desse overskotsmenneska som spenner vidt: Han hadde fleire verv, heldt kurs, dreiv med rosemåling. Det er så fint å ha slike menneske i bakhovudet når ein sjølv kjem trøytt heim frå jobb og berre har lyst til å krølle seg saman i sofaen.
Sjølv om Lødemel stilte flittig ut gjennom livet, stod han i fare for å bli gløymd. Han sende ikkje verk inn til større utstillingar som Haustutstillinga og Vestlandsutstillinga, og vart såleis aldri innkjøpt av dei større musea. Denne boka er også den første publikasjonen som er laga om han.
Dess viktigare er det at familie og venner gjorde den enorme jobben som skal til for å samle dokumentasjon om kunstnaren, og ikkje minst leite fram dei mange verka som måtte sporast opp i private heimar. No er verka fotograferte og bevarte i bokform, saman med omfattande tekstar om kunstnaren, så vel kunstfaglege vurderingar som anekdotar frå menneske som kjende han.
Dette er viktig arbeid for ettertida. Boka dannar eit godt grunnlag for dei som vil skrive meir om kunstnarskapet og om kunstmiljøet på Sunnmøre i denne perioden.
Eva Furseth
Les også
Anusheh Zia: «Lavender», 2021. Lavendel og bomullsfrynser.
Foto: Kunstnaren og indigo+madder
Kunst landet rundt
Les også
Hege Lønne: «Utstillingsinteriør». Både den lange gipsskulpturen og videoverket «Forest» er frå 2008. Til høgre heng installasjonen «Landskap med sovepose» frå 1995. I framgrunnen skimtar vi måleriet «Himmelrop» av Hannah Ryggen.
Foto: Susann Jamtøy/TKM
Frå tannlegegips til sovepose
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.