Kunst

Elva som ikkje var grøn

Momentum har fått fotfeste som ei av dei store kunsthendingane i Norden. Tiårsjubileet vert markert med noko så uvanleg som ein retrospektiv biennale.

Annika Larsson: «40–15», 1999.
Annika Larsson: «40–15», 1999.
Publisert

Lytt til artikkelen:

Om lag halvparten av verka er gjensyn med tidlegare årgangar, heilt attende til oppstarten i 1998. Det er eit interessant grep. Gjensyn med verk eg opplevde for så lenge som tjue år sidan, synleggjer kor mykje vatn som har runne i elva sidan den gongen. Her får vi eit sjeldan tilbakeblikk på kva det vart lagt vekt på tidlegare. Eg undrar meg samstundes over kvifor kuratorane har plukka ut så mange timar med videoverk. Skal du få med deg alt, bør du setje av svært god tid. Det er heller ikkje alle videoane som er bryet verde. I nokre av romma smittar lyden over på andre verk, fleire av filmane har kornete bildekvalitet, og lyden er ruskete.

Samstundes er det fleire perler mellom videoane. «40–15» (1999) av svenske Annika Larsson viser ein tenniskamp der sjølvnytande posering vert viktigare enn at ballen skal setjast i spel, og «Today» (1996/97) av finske Eija-Liisa Ahtila er bygd opp som ein monumental installasjon der tre filmar flettar saman fortvilande historier om ei dotter, faren og bestefaren.

Det flottaste videoverket har Johanna Billing laga. Det er tredje året den svenske kunstnaren vert invitert. Denne gongen har ho komponert ei stram og samstundes poetisk skildring av ei sjølvorganisert dansegruppe av kvinner som gir gratis undervisning til fleire hundre barn, og det utan offentleg støtte. Filmen går i loop, og han er regissert såleis at besøkande får like stort utbytte same kvar i filmen dei kjem inn. Utforminga passar svært godt til biennaleformatet.

Verket som vanta

Eit av verka eg hadde gledd meg til å sjå att, var «Green River» av Olafur Eliasson. I opningsåret 1998 laga den islandske superstjerna oppstandelse ved å helle uran i byelva så ho vart eirgrøn. Verket viste til industrihistoria i Moss og korleis menneska påverkar økosystemet, noko som ville vore endå meir relevant i dag. Sjølv om verket står i programmet, vert det ikkje vist, vi får berre ein lovnad om eit komande intervju med kuratoren. Det er skuffande.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement