JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KunstMeldingar

Åndsverk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Illustrasjon: «A Rake's Progress», Plate 7, June 25, 1735

Illustrasjon: «A Rake's Progress», Plate 7, June 25, 1735

1487
20200103
1487
20200103

Den engelske målaren og grafikaren William Hogarth (1697–1764) er kjend for ramsalte, satiriske framstillingar av borgarskapet. Han har vore ei rik inspirasjonskjelde for karikaturteikningar gjennom fleire hundreår og er framleis like aktuell.

Han laga fleire seriar med måleri, som bilde for bilde fortel korleis umoralske menneske i enden får svi for ugjerningane sine. Han laga også graveringar av bilda. Desse vart trykte i store opplag og selde rimeleg. Dei populære grafiske blada burde vore ei viktig inntektskjelde. Problemet var at andre kunstnarar lurte seg til å kopiere måleria og selje trykka. I ei årrekke kjempa Hogarth for ei lov som skulle verne åndsverk.

Klok av skade løynde han den siste måleriserien sin, «A Rake’s Progress». Serien handla om ein ung mann som arvar pengar, gjer det slutt med den gravide kvinna han er trulova med, og kastar seg ut i eit overdådig levesett med prostituerte og gambling. Til slutt vert han kasta i fengsel, deretter endar han dagane på sinnssjukehus. Hogarth måla serien i åra 1732–34 og laga deretter graveringar klare for å seljast den dagen lovendringa kom på plass.

I 1935 kom «The Engraving Copyright Act of 1735 as protection for writers and artists», også kalla «The Hogarth Act». Med lova var arbeida til engelske bildekunstnarar verna, slik at andre ikkje kunne kopiere verka deira.

Då Hogarth døydde, arva kona meir enn 200 grafiske plater og kunne leve godt av å publisere nye opplag resten av livet.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den engelske målaren og grafikaren William Hogarth (1697–1764) er kjend for ramsalte, satiriske framstillingar av borgarskapet. Han har vore ei rik inspirasjonskjelde for karikaturteikningar gjennom fleire hundreår og er framleis like aktuell.

Han laga fleire seriar med måleri, som bilde for bilde fortel korleis umoralske menneske i enden får svi for ugjerningane sine. Han laga også graveringar av bilda. Desse vart trykte i store opplag og selde rimeleg. Dei populære grafiske blada burde vore ei viktig inntektskjelde. Problemet var at andre kunstnarar lurte seg til å kopiere måleria og selje trykka. I ei årrekke kjempa Hogarth for ei lov som skulle verne åndsverk.

Klok av skade løynde han den siste måleriserien sin, «A Rake’s Progress». Serien handla om ein ung mann som arvar pengar, gjer det slutt med den gravide kvinna han er trulova med, og kastar seg ut i eit overdådig levesett med prostituerte og gambling. Til slutt vert han kasta i fengsel, deretter endar han dagane på sinnssjukehus. Hogarth måla serien i åra 1732–34 og laga deretter graveringar klare for å seljast den dagen lovendringa kom på plass.

I 1935 kom «The Engraving Copyright Act of 1735 as protection for writers and artists», også kalla «The Hogarth Act». Med lova var arbeida til engelske bildekunstnarar verna, slik at andre ikkje kunne kopiere verka deira.

Då Hogarth døydde, arva kona meir enn 200 grafiske plater og kunne leve godt av å publisere nye opplag resten av livet.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.

Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.

Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
Ordskifte

Studieopptak og skulifisering

Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Krigen mellom kjønna

Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis