Åndsverk
Illustrasjon: «A Rake's Progress», Plate 7, June 25, 1735
Den engelske målaren og grafikaren William Hogarth (1697–1764) er kjend for ramsalte, satiriske framstillingar av borgarskapet. Han har vore ei rik inspirasjonskjelde for karikaturteikningar gjennom fleire hundreår og er framleis like aktuell.
Han laga fleire seriar med måleri, som bilde for bilde fortel korleis umoralske menneske i enden får svi for ugjerningane sine. Han laga også graveringar av bilda. Desse vart trykte i store opplag og selde rimeleg. Dei populære grafiske blada burde vore ei viktig inntektskjelde. Problemet var at andre kunstnarar lurte seg til å kopiere måleria og selje trykka. I ei årrekke kjempa Hogarth for ei lov som skulle verne åndsverk.
Klok av skade løynde han den siste måleriserien sin, «A Rake’s Progress». Serien handla om ein ung mann som arvar pengar, gjer det slutt med den gravide kvinna han er trulova med, og kastar seg ut i eit overdådig levesett med prostituerte og gambling. Til slutt vert han kasta i fengsel, deretter endar han dagane på sinnssjukehus. Hogarth måla serien i åra 1732–34 og laga deretter graveringar klare for å seljast den dagen lovendringa kom på plass.
I 1935 kom «The Engraving Copyright Act of 1735 as protection for writers and artists», også kalla «The Hogarth Act». Med lova var arbeida til engelske bildekunstnarar verna, slik at andre ikkje kunne kopiere verka deira.
Då Hogarth døydde, arva kona meir enn 200 grafiske plater og kunne leve godt av å publisere nye opplag resten av livet.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den engelske målaren og grafikaren William Hogarth (1697–1764) er kjend for ramsalte, satiriske framstillingar av borgarskapet. Han har vore ei rik inspirasjonskjelde for karikaturteikningar gjennom fleire hundreår og er framleis like aktuell.
Han laga fleire seriar med måleri, som bilde for bilde fortel korleis umoralske menneske i enden får svi for ugjerningane sine. Han laga også graveringar av bilda. Desse vart trykte i store opplag og selde rimeleg. Dei populære grafiske blada burde vore ei viktig inntektskjelde. Problemet var at andre kunstnarar lurte seg til å kopiere måleria og selje trykka. I ei årrekke kjempa Hogarth for ei lov som skulle verne åndsverk.
Klok av skade løynde han den siste måleriserien sin, «A Rake’s Progress». Serien handla om ein ung mann som arvar pengar, gjer det slutt med den gravide kvinna han er trulova med, og kastar seg ut i eit overdådig levesett med prostituerte og gambling. Til slutt vert han kasta i fengsel, deretter endar han dagane på sinnssjukehus. Hogarth måla serien i åra 1732–34 og laga deretter graveringar klare for å seljast den dagen lovendringa kom på plass.
I 1935 kom «The Engraving Copyright Act of 1735 as protection for writers and artists», også kalla «The Hogarth Act». Med lova var arbeida til engelske bildekunstnarar verna, slik at andre ikkje kunne kopiere verka deira.
Då Hogarth døydde, arva kona meir enn 200 grafiske plater og kunne leve godt av å publisere nye opplag resten av livet.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.