I fri flyt
Kristine Næss skriv med snert og eleganse om «köttets lust och själens obotliga ensamhet».
Kristine Næss debuterte med ei diktsamling og har skrive fleire romanar.
Foto: Finn Ståle Felberg
Roman
Kristine Næss:
Mens jeg husker det
Oktober
«En plutselig frigjørende tanke», heiter det hos Kjell Askildsen, og hos Ingeborg, forteljaren i Kristine Næss’ nye roman, er det mange plutselege tankar, men ingen av dei er frigjerande. Ingeborg har ein ambisjon om å skrive ei avhandling om namnesystera Ingeborg Bachmann; problemet er berre at ho har korkje bachelor- eller mastergrad, men på skissestadiet ser ho for seg at ho skal ta innersvingen på venninna Kristine, som har doktorgrad på nettopp Ingeborg Bachmann og som ho meiner har stole både idear og formuleringar frå hennar notat. No har Ingeborg passert 50, ho har stranda i det mellombelse og jobbar deltid i eit bemanningsbyrå.
Livsløgn
Likevel har ho noko å vise til gjennom to romanar der den eine, I fri flyt, vekte oppsikt ved å ta samtida på kornet. Det er ti år sidan; no lever ho sjølv i fri flyt utan grep om eige liv, forskansa i sjølvbedrag mens ho sminkar si eiga einsemd med draumen om den store og frigjerande avhandlinga, ikkje ulikt Hjalmar Ekdal i Vildanden, han som baserer tilværet på ei livsløgn om den store oppfinninga som skal revolusjonere fotografiet, fint balansert mellom komedie og tragedie.
Ingeborg tenkjer stort og analytisk kring det samfunnet ho lever i, og pensar innom både klasseomgrepet, den teknologiske utviklinga og immaterielle verdiar, framandgjering og overskriding av det framandgjorde inn i utopien, og det er det utopiske hos Ingeborg Bachmann ho har som brennpunkt i avhandlinga. Samtidig går det fort i stå, og alle slags trivialitetar tar tid og tanke og konsentrasjon. Denne pendlinga mellom det høge og det låge turnerer Næss med humor og ironi og med ein språkleg fantasi som svært få kan vise maken til.
Rikt språk
Ingeborg har problem med nære relasjonar; ho lever på utsida og vågar ikkje gå inn i forpliktande forhold, til det er ho for kritisk, både til seg sjølv og til omverda. Likevel er draumen å komme innanfor, og den altoppslukande draumen er å finne ein mann ho kan leve med, men dei er anten gifte, homofile eller rett og slett dumme.
For å realisere draumen om å delta planlegg ho ein overdådig middag med tolv gjestar, modellert etter nattverdsmåltidet i Bibelen. Det blir eit selskap som spenner frå akademia til den uføretrygda naboen i oppgangen, og elles av folk ho knapt nok kjenner.
Men for Ingeborg blir dette ei positiv oppleving; ho vågar noko ho aldri har våga seg ut i før, og denne realitetsorienteringa vil kanskje gi ei forankring og ein bakkekontakt i noko anna enn draumen om ei avhandling.
Kristine Næss har eit svært rikt og nyansert språk som tar opp i seg både det avansert akademiske og det rufsete folkelege. Slik kan ho minne litt om Thure Erik Lund – også i det samfunnskritiske blikket på den digitale utviklinga.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Kristine Næss:
Mens jeg husker det
Oktober
«En plutselig frigjørende tanke», heiter det hos Kjell Askildsen, og hos Ingeborg, forteljaren i Kristine Næss’ nye roman, er det mange plutselege tankar, men ingen av dei er frigjerande. Ingeborg har ein ambisjon om å skrive ei avhandling om namnesystera Ingeborg Bachmann; problemet er berre at ho har korkje bachelor- eller mastergrad, men på skissestadiet ser ho for seg at ho skal ta innersvingen på venninna Kristine, som har doktorgrad på nettopp Ingeborg Bachmann og som ho meiner har stole både idear og formuleringar frå hennar notat. No har Ingeborg passert 50, ho har stranda i det mellombelse og jobbar deltid i eit bemanningsbyrå.
Livsløgn
Likevel har ho noko å vise til gjennom to romanar der den eine, I fri flyt, vekte oppsikt ved å ta samtida på kornet. Det er ti år sidan; no lever ho sjølv i fri flyt utan grep om eige liv, forskansa i sjølvbedrag mens ho sminkar si eiga einsemd med draumen om den store og frigjerande avhandlinga, ikkje ulikt Hjalmar Ekdal i Vildanden, han som baserer tilværet på ei livsløgn om den store oppfinninga som skal revolusjonere fotografiet, fint balansert mellom komedie og tragedie.
Ingeborg tenkjer stort og analytisk kring det samfunnet ho lever i, og pensar innom både klasseomgrepet, den teknologiske utviklinga og immaterielle verdiar, framandgjering og overskriding av det framandgjorde inn i utopien, og det er det utopiske hos Ingeborg Bachmann ho har som brennpunkt i avhandlinga. Samtidig går det fort i stå, og alle slags trivialitetar tar tid og tanke og konsentrasjon. Denne pendlinga mellom det høge og det låge turnerer Næss med humor og ironi og med ein språkleg fantasi som svært få kan vise maken til.
Rikt språk
Ingeborg har problem med nære relasjonar; ho lever på utsida og vågar ikkje gå inn i forpliktande forhold, til det er ho for kritisk, både til seg sjølv og til omverda. Likevel er draumen å komme innanfor, og den altoppslukande draumen er å finne ein mann ho kan leve med, men dei er anten gifte, homofile eller rett og slett dumme.
For å realisere draumen om å delta planlegg ho ein overdådig middag med tolv gjestar, modellert etter nattverdsmåltidet i Bibelen. Det blir eit selskap som spenner frå akademia til den uføretrygda naboen i oppgangen, og elles av folk ho knapt nok kjenner.
Men for Ingeborg blir dette ei positiv oppleving; ho vågar noko ho aldri har våga seg ut i før, og denne realitetsorienteringa vil kanskje gi ei forankring og ein bakkekontakt i noko anna enn draumen om ei avhandling.
Kristine Næss har eit svært rikt og nyansert språk som tar opp i seg både det avansert akademiske og det rufsete folkelege. Slik kan ho minne litt om Thure Erik Lund – også i det samfunnskritiske blikket på den digitale utviklinga.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Kristine Næss har eit svært rikt og nyansert språk.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.