Bok

¿ God rapport frå 1960-åra

Jorun Solheim skriv personleg og skarpt om ungdomsår med songane til Bob Dylan.

Publisert Sist oppdatert

Lytt til artikkelen:

Snart femti år etter Anthony Scadutos underhaldande biografi Dylan (1972) har den internasjonale Bob Dylan-litteraturen – akademisk, biografisk, musikkhistorisk, anekdotisk – fått eit uhøyrt omfang, og no eit nytt tilskot på norsk: Shakespeare i smuget av sosialantropologen og kvinneforskaren Jorun Solheim.

Boktittelen er frå ei verseline i «Stuck Inside of Mobile With the Memphis Blues Again» (Blonde on Blonde, 1966) som peikar mot den karnevalistiske verda i Dylans verk som opptek Solheim: «Well, Shakespeare, he’s in the alley/ With his pointed shoes and his bells». Undertittelen peikar på at boka er personleg. Forfattarskapen hennar har elles vore fagleg.

Debutalbumet

Overraskande byrjar boka med at forfattaren i 1962, den hausten ho fylte 18 år, høyrde det då ferske debutalbumet Bob Dylan: «Denne kvelden sitter vi i peisestua og prater, drikker og røyker, spiller plater. Verten har nettopp kjøpt et album av en ny og ukjent artist, han sier at dette må vi høre på. Han setter på plata, og en hes, nasal lyd fyller rommet. Den likner ikke noe jeg har hørt før.»

Sjølv har eg aldri før høyrt om nokon i Noreg som fekk med seg debutalbumet i utgjevingsåret; det nådde knapt utanfor heimlandet USA, der det floppa. Denne sjølvbiografiske detaljen er viktig for boka. Debutalbumet, som Dylan gav ut då han var «20 år, bare litt eldre enn oss som satt der og lyttet i stua», og som for det meste rommar eldre songar skrivne av andre, har vore undervurdert og gjerne halde utanfor periodiseringa av Dylan som politisk protestsongar, anarkistisk rockar og så bortetter.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement