Bok

Freud og gaman

Høvring skriv i kjent stil om ein mildt sagt eksentrisk familie.

Mona Høvring fekk kritikarprisen i kategorien beste skjønnlitterære vaksenbok for den førre romanen, som kom ut på Forlaget Oktober.
Mona Høvring fekk kritikarprisen i kategorien beste skjønnlitterære vaksenbok for den førre romanen, som kom ut på Forlaget Oktober.
Publisert

Å påstå at Mona Høvring er «språkleg sprelsk» er ei bleik underdriving. Forfattaren har i bok etter bok skapt frydefullt originale univers i eit potent og poetiske språk. Den viltre ordleiken står i denne siste boka endå meir i sentrum enn før, men djupe korn av meining glitrar òg i teksten om ein ser etter, mellom anna om behovet for å få vere seg sjølv.

Soga om Fråid kler nynorsken særs godt, eit språk ikkje så langt frå det radikale bokmålet forfattaren har skrive tidlegare. Dette er ein prosa som sprett og dansar både hiphop og halling (her er ein god del engelske uttrykk), gjerne i same setning. Ein skal vere ein vaken lesar for å få med seg alle referansane.

Morssakn

Soga om Fråid gir ei eventyrlik framstilling om ein ganske eksentrisk familie. Fråid bur saman med to sysken, Terje Eddipus og Eva, og faren August Augustus Vulgaris. Faren er altså både keisar og ein vanleg fyr – sjølv om ingen i denne soga er akkurat «A4».

Faren er sjømann og mykje borte frå barna, medan mora har reist frå dei for godt. Frå henne høyrer dei berre ein gong i året, ho sender postkort til jul. Dei tre søskena må altså greie seg mykje aleine, men dei er fulle av påhitt og ressursar, klarar seg godt og har på klokt vis fordelt oppgåvene i heimen mellom seg: Fråid tar seg av finansane, Terje Eddipus («Eddipus» sjølvsagt ein referanse til Ødipus) lagar mat og gjer handarbeid, medan Eva snikrar og held huset i stand. Saknet av mora gneg likevel Fråid, som er ei søkande sjel.

Handlinga går i uføreseielege kast, men her er nokre raude trådar som driv forteljinga framover. Fråids morssakn er éin, ein annan lengten etter ein kjæraste. Snart kjem ein ny person inn som får ein heilt sentral plass, stemora Demona de Sjavy. Også dette namnet er fullt av allusjonar: «Demona» som i «demon», her i feminin utgåve, og kanskje også eit hint til Shakespeares Desdemona i Othello? Etternamnet er etter uttrykket «deja vu».

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement