Vakker-dyster filmatisering
Den nye filmversjonen av Fuglane er mørk, men rørande.
Regissør Anders T. Andersen spelar sjølv rolla som Mattis i den nye filmatiseringa av romanen til Tarjei Vesaas.
Foto: Viper Film
Drama
Regi: Anders T. Andersen
Fuglane
Manus: Hilde Susan Jægtnes og Anders T. Andersen
Foto: Rune Kongsro
Musikk: Fläskkvartetten
Romanen Fuglane av Vesaas er som kjent ein internasjonal klassikar og har i år vore i skotet på fleire arenaer. To ulike teaterversjonar (Riksteatret og Nordland Teater) har vore på omfattande turnear, og nyleg fekk ein flunka ny filmversjon premiere. Filmen er heilt klårt eit såkalla labour of love for skodespelaren og regissøren Anders T. Andersen. Han har både regi og hovudrolle i filmen, han er medforfattar av filmmanuset, og han er medprodusent. Så muskuløst evnerik som herr Andersen framstår med denne produksjonen, er det eit smilande tankekors at den historia han har trong til å formidle, er nett den om annleismennesket, mennesket som kjem til kort i den dynamiske effektiviteten i normalverda. Tarjei Vesaas kom ikkje til kort, og det gjer ikkje Anders T. Andersen heller. Men båe har dei tydelegvis visst noko om det.
Svartkvitt
I påfallande vakre svartkvittbilete, der naturen og dyrelivet spelar med på eit uvanleg magisk vis, møter vi att personane og situasjonane frå romanen i sekvensar som er ladde med både varme og spenning. Nokre scener er òg mystiske og skumle, som når Mattis’ draumar, og tankane hans, vert projiserte i flukt med den reelle handlinga. I rolla som Mattis har Anders T. Andersen ein var og stillfaren personlegdom som i nærbilete syner glimt av desperasjonen i det å kjenne seg utilstrekkeleg.
Gode pust av varme kjem det elles frå skodespelarane i dei andre rollene, mellom dei Andrine Sæther som systera Hege, Henrik Rafaelsen som den trygge Jørgen, Jan Sælid og Marte Engebrigtsen som bonden og kona hans og Thea Borring Lande som den gåtefullt blide godjenta i potetåkeren.
Hypnotiserande
At Vesaas kan vere både mørk og humoristisk, veit vi frå før. I denne omgangen er det ikkje til å kome unna at det vonde, det tragiske utkrystalliserer seg klårare enn vi kan hugse å ha opplevd det før når vi tidlegare har lese om Mattis og sett han på film og scene. Men eit fascinerande Vesaas-fokus gir dette filmverket i alle høve, og musikken av Fläskkvartetten tilfører opplevinga ei nærast hypnotiserande stemning.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Anders T. Andersen
Fuglane
Manus: Hilde Susan Jægtnes og Anders T. Andersen
Foto: Rune Kongsro
Musikk: Fläskkvartetten
Romanen Fuglane av Vesaas er som kjent ein internasjonal klassikar og har i år vore i skotet på fleire arenaer. To ulike teaterversjonar (Riksteatret og Nordland Teater) har vore på omfattande turnear, og nyleg fekk ein flunka ny filmversjon premiere. Filmen er heilt klårt eit såkalla labour of love for skodespelaren og regissøren Anders T. Andersen. Han har både regi og hovudrolle i filmen, han er medforfattar av filmmanuset, og han er medprodusent. Så muskuløst evnerik som herr Andersen framstår med denne produksjonen, er det eit smilande tankekors at den historia han har trong til å formidle, er nett den om annleismennesket, mennesket som kjem til kort i den dynamiske effektiviteten i normalverda. Tarjei Vesaas kom ikkje til kort, og det gjer ikkje Anders T. Andersen heller. Men båe har dei tydelegvis visst noko om det.
Svartkvitt
I påfallande vakre svartkvittbilete, der naturen og dyrelivet spelar med på eit uvanleg magisk vis, møter vi att personane og situasjonane frå romanen i sekvensar som er ladde med både varme og spenning. Nokre scener er òg mystiske og skumle, som når Mattis’ draumar, og tankane hans, vert projiserte i flukt med den reelle handlinga. I rolla som Mattis har Anders T. Andersen ein var og stillfaren personlegdom som i nærbilete syner glimt av desperasjonen i det å kjenne seg utilstrekkeleg.
Gode pust av varme kjem det elles frå skodespelarane i dei andre rollene, mellom dei Andrine Sæther som systera Hege, Henrik Rafaelsen som den trygge Jørgen, Jan Sælid og Marte Engebrigtsen som bonden og kona hans og Thea Borring Lande som den gåtefullt blide godjenta i potetåkeren.
Hypnotiserande
At Vesaas kan vere både mørk og humoristisk, veit vi frå før. I denne omgangen er det ikkje til å kome unna at det vonde, det tragiske utkrystalliserer seg klårare enn vi kan hugse å ha opplevd det før når vi tidlegare har lese om Mattis og sett han på film og scene. Men eit fascinerande Vesaas-fokus gir dette filmverket i alle høve, og musikken av Fläskkvartetten tilfører opplevinga ei nærast hypnotiserande stemning.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Det tragiske utkrystalliserer seg klårare enn vi kan hugse å ha opplevd det før.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.