JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Unødvendig oppfølgjar

The Equalizer 2 var ein dårleg idé som i beste fall kunne samla støv i skuffa.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Denzel Washington spelar den pensjonerte hemmelege agenten Robert McCall.

Denzel Washington spelar den pensjonerte hemmelege agenten Robert McCall.

Foto: Glen Wilson

Denzel Washington spelar den pensjonerte hemmelege agenten Robert McCall.

Denzel Washington spelar den pensjonerte hemmelege agenten Robert McCall.

Foto: Glen Wilson

2737
20180817
2737
20180817

Action

Regi: Antoine Fuqua

The Equalizer 2

Med: Denzel Washington, Melissa Leo, Bill Pullman

The Equalizer (2014) handla om ein pensjonert hemmeleg agent, Robert McCall (Washington) som levde eit endå meir hemmeleg tilbaketrekt liv. Han hadde fått seg ein heilt vanleg jobb og nytta fritida til å lese litterære klassikarar. Den einaste som visste om fortida hans, var ekskollegaen Susan (Leo) og ektemannen hennar (Pullman). Det vil seie, heilt til han møtte ein mindreårig prostituert og ei heil underverd av slemme russiske menn. McCall måtte snart tilbake i ringen for å berge jenta. Det innebar ein heil del action, slåsting, dreping og ei mogleg forverring av tilhøvet mellom Amerika og Russland.

Ein ganske vanleg mann

The Equalizer 2 handlar om Robert McCall, ein pensjonert hemmeleg agent som lever eit hemmeleg tilbaketrekt liv. Han arbeider som taxisjåfør, les bøker, men gjer innimellom frilansoppdrag som drapsmaskin i rettferds namn. Ein togtur til Tyrkia i opningsscena illustrerer McCalls dobbeltliv, utkledd som ein muslimsk intellektuell som brått viser kven han eigentleg er. Denne gongen er det kanskje tyrkarane som føler seg uthengde som skurkar? Tilbake i USA møter han Susan, som fortel om drapet på ein belgisk agent, og at ho må reise til Brussel for å undersøke kven som står bak. Her skjer det ting som tvingar McCall tilbake i ringen på ny.

Hemnfilm

The Equalizer prøvde aldri å vere original eller smart, men var i det minste solid underhaldning. Det var ein klassisk «hemnfilm» der helten er motivert av ein personleg affeksjon, nesten ein sjanger i seg sjølv. Frå dei fabelaktige Kill Bill-filmane til Keanu Reeves i John Wick: Folk på hemntokt blir som regel god underhaldning. På sitt beste har dei også noko meir på hjartet (Kill Bill) eller er i det minste morosame (John Wick).

The Equalizer 2 har ingen av delane. Filmen har lite, om noko, på hjartet og er såpass sjølvhøgtidleg på vegner av det latterlege plottet at han i beste fall blir (ufriviljug) morosam. Eller, det er framleis litt morosamt å sjå folk undervurdere McCall i sivil. Men kvifor nokon av dei involverte tenkte at resirkulering av den første filmen var ein god idé, er for meg ei gåte. Eg tippar at det handlar om pengar. Denzel Washington kosar seg sikkert som afroamerikansk intellektuell/drapsmaskin. Vi andre må lide oss gjennom eit to timar langt actionplot som aldri gir meining.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Action

Regi: Antoine Fuqua

The Equalizer 2

Med: Denzel Washington, Melissa Leo, Bill Pullman

The Equalizer (2014) handla om ein pensjonert hemmeleg agent, Robert McCall (Washington) som levde eit endå meir hemmeleg tilbaketrekt liv. Han hadde fått seg ein heilt vanleg jobb og nytta fritida til å lese litterære klassikarar. Den einaste som visste om fortida hans, var ekskollegaen Susan (Leo) og ektemannen hennar (Pullman). Det vil seie, heilt til han møtte ein mindreårig prostituert og ei heil underverd av slemme russiske menn. McCall måtte snart tilbake i ringen for å berge jenta. Det innebar ein heil del action, slåsting, dreping og ei mogleg forverring av tilhøvet mellom Amerika og Russland.

Ein ganske vanleg mann

The Equalizer 2 handlar om Robert McCall, ein pensjonert hemmeleg agent som lever eit hemmeleg tilbaketrekt liv. Han arbeider som taxisjåfør, les bøker, men gjer innimellom frilansoppdrag som drapsmaskin i rettferds namn. Ein togtur til Tyrkia i opningsscena illustrerer McCalls dobbeltliv, utkledd som ein muslimsk intellektuell som brått viser kven han eigentleg er. Denne gongen er det kanskje tyrkarane som føler seg uthengde som skurkar? Tilbake i USA møter han Susan, som fortel om drapet på ein belgisk agent, og at ho må reise til Brussel for å undersøke kven som står bak. Her skjer det ting som tvingar McCall tilbake i ringen på ny.

Hemnfilm

The Equalizer prøvde aldri å vere original eller smart, men var i det minste solid underhaldning. Det var ein klassisk «hemnfilm» der helten er motivert av ein personleg affeksjon, nesten ein sjanger i seg sjølv. Frå dei fabelaktige Kill Bill-filmane til Keanu Reeves i John Wick: Folk på hemntokt blir som regel god underhaldning. På sitt beste har dei også noko meir på hjartet (Kill Bill) eller er i det minste morosame (John Wick).

The Equalizer 2 har ingen av delane. Filmen har lite, om noko, på hjartet og er såpass sjølvhøgtidleg på vegner av det latterlege plottet at han i beste fall blir (ufriviljug) morosam. Eller, det er framleis litt morosamt å sjå folk undervurdere McCall i sivil. Men kvifor nokon av dei involverte tenkte at resirkulering av den første filmen var ein god idé, er for meg ei gåte. Eg tippar at det handlar om pengar. Denzel Washington kosar seg sikkert som afroamerikansk intellektuell/drapsmaskin. Vi andre må lide oss gjennom eit to timar langt actionplot som aldri gir meining.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Filmen har lite, om noko, på hjartet og er såpass sjølvhøgtidleg på vegner av det latterlege plottet at han i beste fall blir (ufriviljug) morosam.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis