Torturkammeret
Den stramme filmatiseringa av teaterstykket Toves værelse er sterk og skrekkeleg.
Paprika Steen og Lars Brygman i filmatiseringa av teaterstykket basert på ei bok av Tove Ditlevsen.
Foto: AS Fidalgo
Drama
Regi: Martin Zandvliet
Toves værelse
Med: Paprika Steen, Lars
Brygmann, Joachim Fjelstrup
Kinofilm
Den vidgjetne danske forfattaren Tove Ditlevsen (Steen) får forfattarspira Klaus (Fjelstrup) på vitjing til lunsj. Ektemannen Victor (Brygmann) spyr ut audmjukande angrep mot kona. Han hevdar å vere intellektuelt overlegen og ha lært henne alt ho veit om litteratur. Snaps, sild og øl står på menyen, men Tove tyr i tillegg til opiatsprøyta mellom slaga.
Tett
Kammerspelet skjer i stova, med korte blikk til andre rom. Scenarioet frå sekstitalet er stilreint. Eg slit med å rive meg laus frå inntrykket av at dette er meir teater enn film. Stilen er meir cinematisk i snuttar der kameraet kryp heilt nært på huda, gjerne på dei berre føtene til Tove med naglelakk. Avbrekka er stutte.
Jakob Weis har skrive eit stramt manus basert på sitt eige teaterstykke, som igjen kjem av romanen Vilhelms værelse, som Ditlevsen skreiv med rot i røynda. Paprika Steen og Lars Brygmann spelte hovudrollene på scena. Det gjer dei her òg, og dei glitrar. Spesielt Steen er ein straum av nyansar. Ho er sårbar, skarp, sadistisk og psykisk sjuk.
Sveitt
Dialogen rablar av garde i eit tussete tempo. Hatske, hånlege replikkar haglar. Victor er ein arrogant og kvalm type. Mest alt som blir sagt, er nedverdigande, meint for å torturere kvarandre. Maktkampen i rommet er rå. Grovt språk og konstant sårande spit om rus, litteratur og klasse gjer filmen til ei stressande oppleving. «Patetiske, rimfaste klisjear» møter «utrunka hengepikkar». Alt hatet er slitsamt. Hint om kjønn og krenkingar gjev glimt av notid.
Toves værelse er ein god film som gjev meg sterk trong til å lese litteraturen til den danske legenda. Det er på høg tid.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Martin Zandvliet
Toves værelse
Med: Paprika Steen, Lars
Brygmann, Joachim Fjelstrup
Kinofilm
Den vidgjetne danske forfattaren Tove Ditlevsen (Steen) får forfattarspira Klaus (Fjelstrup) på vitjing til lunsj. Ektemannen Victor (Brygmann) spyr ut audmjukande angrep mot kona. Han hevdar å vere intellektuelt overlegen og ha lært henne alt ho veit om litteratur. Snaps, sild og øl står på menyen, men Tove tyr i tillegg til opiatsprøyta mellom slaga.
Tett
Kammerspelet skjer i stova, med korte blikk til andre rom. Scenarioet frå sekstitalet er stilreint. Eg slit med å rive meg laus frå inntrykket av at dette er meir teater enn film. Stilen er meir cinematisk i snuttar der kameraet kryp heilt nært på huda, gjerne på dei berre føtene til Tove med naglelakk. Avbrekka er stutte.
Jakob Weis har skrive eit stramt manus basert på sitt eige teaterstykke, som igjen kjem av romanen Vilhelms værelse, som Ditlevsen skreiv med rot i røynda. Paprika Steen og Lars Brygmann spelte hovudrollene på scena. Det gjer dei her òg, og dei glitrar. Spesielt Steen er ein straum av nyansar. Ho er sårbar, skarp, sadistisk og psykisk sjuk.
Sveitt
Dialogen rablar av garde i eit tussete tempo. Hatske, hånlege replikkar haglar. Victor er ein arrogant og kvalm type. Mest alt som blir sagt, er nedverdigande, meint for å torturere kvarandre. Maktkampen i rommet er rå. Grovt språk og konstant sårande spit om rus, litteratur og klasse gjer filmen til ei stressande oppleving. «Patetiske, rimfaste klisjear» møter «utrunka hengepikkar». Alt hatet er slitsamt. Hint om kjønn og krenkingar gjev glimt av notid.
Toves værelse er ein god film som gjev meg sterk trong til å lese litteraturen til den danske legenda. Det er på høg tid.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Mest alt som blir sagt, er nedverdigande, meint for å torturere kvarandre.
Håkon Tveit om Toves værelse
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.