Terningkast gjesp
Kven sa at klissete, opplagd kjærleik på film var daud?
Forfattaren Juliet Ashton (Lily James) vert invitert til bokklubben på Guernsey av grisebonden Dawsey (Huisman).
Foto: SF Norge
Romantisk komedie
Regi: Mike Newell
Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai
Med: Lily James, Michiel Huisman, Katherine Parkinson
I London i 1946 går livet på det jamne for den kjente forfattaren Juliet Ashton (James). Då ho mottek eit fanbrev frå ein grisebonde (Huisman) frå Guernsey, vel ho vekk boksigneringar og amerikanaren ho er trulova med, for å besøka bokklubben på kanaløya.
Ope sinne
Eg prøver alltid å gå inn med eit ope sinn når eg ser filmar, utan å vera påverka av kva andre meiner, eller kven som har regissert (viss eg kan unngå det). Men altså, Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai? Kjære vene. Det skal litt til for ikkje å vera skeptisk når dei har prøvd å vera artige, snurrige, søte og overleste alt i tittelen. Det er ein slik tittel som innbyr til å halda tekoppen med begge hender og flimra drøymande med augevippene, akkurat slik det viser seg at hovudrolleinnehavar Lily James kjem til å gjera. Alt er så ellevilt pittoresk, frå den smekre garderoben hennar til det latterleg idylliske småbysamfunnet som møter henne. For ikkje å snakka om den staute, vakre, barske 2018-moteriktige bondebrevvenen Dawsey. Men det er vel umogleg å velja ein enkel grisebonde når ho har fått ein diamantring av den rike, sjarmerande Mark, er det ikkje?
Nuvel, Newell
Regissør Mike Newell har filmar som Fire bryllup og en gravferd (1994) og Mona Lisa Smile (2003) på samvitet. Sånn sett har han eit stort publikum han ikkje vil skuffa. Då er det bra å køyra trygg oppskrift – masse sukker, masse tilsettingsstoff, masse kliss.
Det som er mest interessant, er krigshistoria – den tyske invasjonen, tyskartøser, minelagde strender – men Newell har gjort sitt beste for å ikkje la det vera for ubehageleg. Særleg ved å ha lett gjenkjennelege stereotypar med som den snerpete frøken Stimple, den likandes postmannen Eben, den sprø peparmøya Isolin og den skikkeleg fæle, lutrygga angivaren som alle hatar.
Noko å lika for mange, med andre ord. Noko å mislika når du er meg, med liknande ord.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Romantisk komedie
Regi: Mike Newell
Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai
Med: Lily James, Michiel Huisman, Katherine Parkinson
I London i 1946 går livet på det jamne for den kjente forfattaren Juliet Ashton (James). Då ho mottek eit fanbrev frå ein grisebonde (Huisman) frå Guernsey, vel ho vekk boksigneringar og amerikanaren ho er trulova med, for å besøka bokklubben på kanaløya.
Ope sinne
Eg prøver alltid å gå inn med eit ope sinn når eg ser filmar, utan å vera påverka av kva andre meiner, eller kven som har regissert (viss eg kan unngå det). Men altså, Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai? Kjære vene. Det skal litt til for ikkje å vera skeptisk når dei har prøvd å vera artige, snurrige, søte og overleste alt i tittelen. Det er ein slik tittel som innbyr til å halda tekoppen med begge hender og flimra drøymande med augevippene, akkurat slik det viser seg at hovudrolleinnehavar Lily James kjem til å gjera. Alt er så ellevilt pittoresk, frå den smekre garderoben hennar til det latterleg idylliske småbysamfunnet som møter henne. For ikkje å snakka om den staute, vakre, barske 2018-moteriktige bondebrevvenen Dawsey. Men det er vel umogleg å velja ein enkel grisebonde når ho har fått ein diamantring av den rike, sjarmerande Mark, er det ikkje?
Nuvel, Newell
Regissør Mike Newell har filmar som Fire bryllup og en gravferd (1994) og Mona Lisa Smile (2003) på samvitet. Sånn sett har han eit stort publikum han ikkje vil skuffa. Då er det bra å køyra trygg oppskrift – masse sukker, masse tilsettingsstoff, masse kliss.
Det som er mest interessant, er krigshistoria – den tyske invasjonen, tyskartøser, minelagde strender – men Newell har gjort sitt beste for å ikkje la det vera for ubehageleg. Særleg ved å ha lett gjenkjennelege stereotypar med som den snerpete frøken Stimple, den likandes postmannen Eben, den sprø peparmøya Isolin og den skikkeleg fæle, lutrygga angivaren som alle hatar.
Noko å lika for mange, med andre ord. Noko å mislika når du er meg, med liknande ord.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.