Supersedat zombiesatire
Jim Jarmusch har laga ein slapp, kjekk zombiekomedie med kule kjentfolk.
Bill Murray, Chloë Sevigny og Adam Driver i den nye Jim Jarmusch-filmen.
Foto: Frederick Elmes / Focus Features
Skrekk/komedie
Regi: Jim Jarmusch
The Dead Don’t Die
Med: Bill Murray, Adam Driver, Tilda Swinton
Centreville er ein søvnig småby. Trass i lovnadar om tryggleik frå styresmakter og energiselskap, har polar, hydraulisk frakturering («fracking») gjort at aksen som jorda sviv rundt, er skakkøyrd. Dyra dreg, sola står skeivt opp og dei daude vaknar med stor appetitt for menneskekjøt.
– Dette går aldri bra, seier politimannen Ronnie (Driver) til sin sindig optimistiske (eller sedate) sjef Cliff (Murray).
Skakk nerd
Indiehelten Jarmusch laga ein særs stilisert vampyrfilm med Only Lovers Left Alive. Når han no tek for seg zombiefilmen er det på skakt sett, utan å vere skummel eller seriøs. Sjølv med skrekkfilmens endetidstematikk med miljøkatastrofe og forbrukarsamfunn, er The Dead Don’t Die ein stillfarande, sakte komedie med slapp satire som tøysar med sjangeren. Nostalgien nøytraliserer anakronismar. Referansane renn over. Nerden i heimspøta Nosferatu-trøye får skryt av draumedama for filmkunnskapen når han seier at hipsterbilen hennar er så Romero. Eg smiler skeivt.
Låg terskel
Filmskaparen har fritt leide no. Rollelista gjorde vegen til raud løpar i Cannes kort. Tilda Swinton svingar samuraisverd som skotte. Iggy Pop er kaffitørst zombie og Tom Waits eremitt. Selena Gomez og Danny Glover gjev god stemning, og Rosie Perez, RZA, Chloë Sevigny og Steve Buscemi fullfører rollelista til ein lojal regissør som elskar det eksentriske.
Replikkane gjentar seg òg støtt og stadig, som komisk kritikk av overforklaring. Alt er absolutt absurd. Mot slutten er du ganske sikker på at Jarmusch går på syre. Han har ikkje laga verdas smartaste satire eller eit subtilt storverk, men eit underhaldande tilbod med låg terskel. Eg koste meg i sedat zombiemiljø.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Skrekk/komedie
Regi: Jim Jarmusch
The Dead Don’t Die
Med: Bill Murray, Adam Driver, Tilda Swinton
Centreville er ein søvnig småby. Trass i lovnadar om tryggleik frå styresmakter og energiselskap, har polar, hydraulisk frakturering («fracking») gjort at aksen som jorda sviv rundt, er skakkøyrd. Dyra dreg, sola står skeivt opp og dei daude vaknar med stor appetitt for menneskekjøt.
– Dette går aldri bra, seier politimannen Ronnie (Driver) til sin sindig optimistiske (eller sedate) sjef Cliff (Murray).
Skakk nerd
Indiehelten Jarmusch laga ein særs stilisert vampyrfilm med Only Lovers Left Alive. Når han no tek for seg zombiefilmen er det på skakt sett, utan å vere skummel eller seriøs. Sjølv med skrekkfilmens endetidstematikk med miljøkatastrofe og forbrukarsamfunn, er The Dead Don’t Die ein stillfarande, sakte komedie med slapp satire som tøysar med sjangeren. Nostalgien nøytraliserer anakronismar. Referansane renn over. Nerden i heimspøta Nosferatu-trøye får skryt av draumedama for filmkunnskapen når han seier at hipsterbilen hennar er så Romero. Eg smiler skeivt.
Låg terskel
Filmskaparen har fritt leide no. Rollelista gjorde vegen til raud løpar i Cannes kort. Tilda Swinton svingar samuraisverd som skotte. Iggy Pop er kaffitørst zombie og Tom Waits eremitt. Selena Gomez og Danny Glover gjev god stemning, og Rosie Perez, RZA, Chloë Sevigny og Steve Buscemi fullfører rollelista til ein lojal regissør som elskar det eksentriske.
Replikkane gjentar seg òg støtt og stadig, som komisk kritikk av overforklaring. Alt er absolutt absurd. Mot slutten er du ganske sikker på at Jarmusch går på syre. Han har ikkje laga verdas smartaste satire eller eit subtilt storverk, men eit underhaldande tilbod med låg terskel. Eg koste meg i sedat zombiemiljø.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Mot slutten er du ganske sikker på at Jarmusch går på syre.
Fleire artiklar
Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.
Foto: Grethe Nygaard, Rogaland Teater
Festleg framsyning av musikalen Matilda
Matilda har i årevis gjort suksess som musikal. No også på Rogaland Teater.
Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).
Grått og keisamt
Bestion mislukkast i å modernisera Scarlatti og Dvořák.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.