JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Sorga eig ingen

Alle finn kvar si trøyst i ein traust, fin film om sorg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ektemannen og sonen står att åleine då Leila døyr av kreft.

Ektemannen og sonen står att åleine då Leila døyr av kreft.

Foto: Stefan Fin

Ektemannen og sonen står att åleine då Leila døyr av kreft.

Ektemannen og sonen står att åleine då Leila døyr av kreft.

Foto: Stefan Fin

1726
20201030
1726
20201030

DRAMA

Regi: Klaus Härö

Livet etter døden (Orig.tittel: Livet efter döden)

Med: Peik Stenberg, Martin Paul
Kinofilm

Nisse (Stenberg) vil ha minimal merksemd då kona Leila døyr av kreft. Sonen Stefan (Paul) er ei fornuftig røyst som freistar balansere ulike ynske då tanta og mormora har ein hakket meir sosial innfallsvinkel til døden.

Sorgspegel

Regissøren Klaus Härö byggjer filmen på eigne erfaringar og opnar med å presisere at likskapar med ekte folk er medvitne. Faren er ein type gretten gamal gubbe ein kjenner frå nordisk film. Han vil helst halde seg for seg sjølv og ordne praktiske saker, og han skular stygt mot den urbane, moderne hovudstaden.

Sonen vil gjere alle til lags, men må lære å sikre sin eigen veg. Alle ser seg sjølve i sorga. Tankane deira om den døde speglar korleis dei sjølve såg henne. Filmen viser fint korleis røynda ser ulik ut, basert på korleis vi ser på livet, òg i døden.

Tidsrammer

Det er kjekt å høyre finlandssvensk på film. Finurlege formuleringar gjev ekstra effekt, men stundom kunne ein med stille formidla fleire ting som her blir sagt høgt. Skodespelet grensar litt mot det teatralske, men Sara Arnia som mormor gjer ein flott figur.

Eit klassisk pianotema som no og då slår over i ein ven, treigare trekkspelvariant, verkar kjent, og kanskje kjært. Det er kort veg frå det tidlause til det trauste. Som med førre film, Det siste kuppet, har Klaus Härö laga ein stødig film i tradisjonelle rammer der han får fram gode poeng og fine kjensler, utan at han gjer nybrottsarbeid.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

DRAMA

Regi: Klaus Härö

Livet etter døden (Orig.tittel: Livet efter döden)

Med: Peik Stenberg, Martin Paul
Kinofilm

Nisse (Stenberg) vil ha minimal merksemd då kona Leila døyr av kreft. Sonen Stefan (Paul) er ei fornuftig røyst som freistar balansere ulike ynske då tanta og mormora har ein hakket meir sosial innfallsvinkel til døden.

Sorgspegel

Regissøren Klaus Härö byggjer filmen på eigne erfaringar og opnar med å presisere at likskapar med ekte folk er medvitne. Faren er ein type gretten gamal gubbe ein kjenner frå nordisk film. Han vil helst halde seg for seg sjølv og ordne praktiske saker, og han skular stygt mot den urbane, moderne hovudstaden.

Sonen vil gjere alle til lags, men må lære å sikre sin eigen veg. Alle ser seg sjølve i sorga. Tankane deira om den døde speglar korleis dei sjølve såg henne. Filmen viser fint korleis røynda ser ulik ut, basert på korleis vi ser på livet, òg i døden.

Tidsrammer

Det er kjekt å høyre finlandssvensk på film. Finurlege formuleringar gjev ekstra effekt, men stundom kunne ein med stille formidla fleire ting som her blir sagt høgt. Skodespelet grensar litt mot det teatralske, men Sara Arnia som mormor gjer ein flott figur.

Eit klassisk pianotema som no og då slår over i ein ven, treigare trekkspelvariant, verkar kjent, og kanskje kjært. Det er kort veg frå det tidlause til det trauste. Som med førre film, Det siste kuppet, har Klaus Härö laga ein stødig film i tradisjonelle rammer der han får fram gode poeng og fine kjensler, utan at han gjer nybrottsarbeid.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis