Skrik etter meir oksygen
Livet finn alltid ein veg i Jurassic Park, same kor tynn lufta er.
For den som enno ikkje er lei, er film nummer fem om Jurassic Park på veg.
Foto: UIP
ACTION
Regi: J.A. Bayona
Jurassic World: Fallen Kingdom
Med: Bryce Dallas Howard, Chris Pratt, Ted Levine
Kor mykje luft kan ein presse ut av Jurassic Park-ballongen? Når femte film i serien er her, blir dommen at ballongen nok er tom.
I sentrum av Jurassic World: Fallen Kingdom finn vi også denne gongen Claire (Dallas Howard) og Owen (Pratt). Lagnaden fører dei atter saman når begge blir hyra inn til å evakuere eit utval dinosaurar. Eit vulkanutbrot trugar nemleg alt liv på øya, og der den føderale regjeringa bestemmer seg for at dinosaurane helst kan døy ut, ser andre sitt snitt til å tene pengar.
Det er lenge sidan T.rex-ar og andre forhistoriske skapningar hadde sjokkeffekt. Vi vil sjå folk springe for livet i møte med dinosaurane. Likevel er desse scenene underhaldande, stødig regissert av J.A. Bayona (The Orphanage). Det er manuset og karakterane som skal ha ein smekk på fingrane.
Karakterbygginga i dei to siste filmane har vore prega av forvirring. Kven er dei? Personane går rundt som vandrande etiske motsetningar som gjer éin ting og meiner noko anna. Problemet blir at filmen aldri kontekstualiserer desse motstridande sidene. I den første Jurrasic Park-filmen forstår vi i det minste at Hammond-karakteren har sett seg blind på sin eigen draum.
Så filmen prøver ein litt annan veg, nemleg å gi ein dinosaur litt personlegdom. Raptoren «Blue» viser teikn til menneskelege eigenskapar som empati og altruisme. Men også her blir motsetninga forvirrande – for eigentleg er jo desse dinosaurane livsfarlege. Samtidig skal vi gråte over at ein brontosaurus døyr. Det er augeblinken meir enn logikken som styrer i Jurassic-verda.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ACTION
Regi: J.A. Bayona
Jurassic World: Fallen Kingdom
Med: Bryce Dallas Howard, Chris Pratt, Ted Levine
Kor mykje luft kan ein presse ut av Jurassic Park-ballongen? Når femte film i serien er her, blir dommen at ballongen nok er tom.
I sentrum av Jurassic World: Fallen Kingdom finn vi også denne gongen Claire (Dallas Howard) og Owen (Pratt). Lagnaden fører dei atter saman når begge blir hyra inn til å evakuere eit utval dinosaurar. Eit vulkanutbrot trugar nemleg alt liv på øya, og der den føderale regjeringa bestemmer seg for at dinosaurane helst kan døy ut, ser andre sitt snitt til å tene pengar.
Det er lenge sidan T.rex-ar og andre forhistoriske skapningar hadde sjokkeffekt. Vi vil sjå folk springe for livet i møte med dinosaurane. Likevel er desse scenene underhaldande, stødig regissert av J.A. Bayona (The Orphanage). Det er manuset og karakterane som skal ha ein smekk på fingrane.
Karakterbygginga i dei to siste filmane har vore prega av forvirring. Kven er dei? Personane går rundt som vandrande etiske motsetningar som gjer éin ting og meiner noko anna. Problemet blir at filmen aldri kontekstualiserer desse motstridande sidene. I den første Jurrasic Park-filmen forstår vi i det minste at Hammond-karakteren har sett seg blind på sin eigen draum.
Så filmen prøver ein litt annan veg, nemleg å gi ein dinosaur litt personlegdom. Raptoren «Blue» viser teikn til menneskelege eigenskapar som empati og altruisme. Men også her blir motsetninga forvirrande – for eigentleg er jo desse dinosaurane livsfarlege. Samtidig skal vi gråte over at ein brontosaurus døyr. Det er augeblinken meir enn logikken som styrer i Jurassic-verda.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.