Sentimental slakt
Pig kjem til kort som kulinarisk kultfilm med Nicolas Cage.
Rob (Nicolas Cage) bur i skogen saman med grisen Apple, som er god til å snuse fram trøflar.
Foto: Another World Entertainment
Drama
Regi: Michael Sarnoski
Pig
Med: Nicolas Cage, Alex Wolff, Adam Arkin
Kinofilm
Rob (Cage) bur i skogen i Oregon med grisen sin. Grisen er grådig god til å finne trøflar. Stundom kjem ein fyr innom for å kjøpe trøflar av Rob. Slik held han liv i seg. Ein dag blir han angripen av maskerte folk som stel den verdifulle grisen. Rob legg ut på tokt til den kulinariske høgborga Portland for å finne grisen og kanskje få hemn.
Gullbur
Pig opnar med kjekke scener der grisen og Nicolas Cage kosar seg i samspel. Ein anar konturane av ein stillfaren kultfilm. Dette håpet svinn raskt og sikkert. Debutantregissør Michael Sarnoski brukar Cage i ei sentimental smørje. Cage har blitt ein kulthelt dei siste åra med sprø roller som har gjeve han ryet frå byrjinga av karrieren tilbake.
Seint på åttetalet sikra roller i Arizona Junior av Coen-brørne og Wild at Heart av David Lynch popularitet hjå filmnerdar. Seinare spelte Cage i strigla storfilmar, men nerdane fekk hemn då han briljerte i hemningslause Mandy av Panos Cosmatos i 2018. Pig verkar medvite å bygge på dette biletet av Cage som outrert actionfigur, men denne versjonen er veik.
Svinaktig skuffa
Eg veit å setje pris på filmar som går sakte, men her dveler eg meir ved irritasjonsmomenta. Det kryr av dårleg skodespel i biroller. Nicolas Cage verkar heller ikkje inspirert. Dialogen er dels platt, dels pompøs. Ein ser replikkane koma til liks med handlinga. Det overraskar kor lite krut dei har å koma med.
Alt luktar B-film. Sakte film på dramatisk grinescene toppar alt. Rob skulle heller vore på eit rått hemntokt. I staden vil han overtyde både den skitne undergrunnen og den glatte fasaden i Portland om at dei har gløymt dei ekte kjenslene. Dei kan prisen, men forstår ikkje verdien, veit du!
Ikkje veit Sarnoski verdien av gris på kinolerret. Tittelen er reinaste «ikkje tenk på ein rosa elefant». Eg saknar støtt grisen og skulle heller sett Gunda igjen. Her manglar den koselege gryntinga til purka frå Grøstad. Her manglar den estetiske eksessen frå parodisk og skamlaust mandige Mandy. Her manglar sjarmen og humoren frå kinoaktuelle Trøffeljegerne fra Piemonte. Pig skuffar.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Michael Sarnoski
Pig
Med: Nicolas Cage, Alex Wolff, Adam Arkin
Kinofilm
Rob (Cage) bur i skogen i Oregon med grisen sin. Grisen er grådig god til å finne trøflar. Stundom kjem ein fyr innom for å kjøpe trøflar av Rob. Slik held han liv i seg. Ein dag blir han angripen av maskerte folk som stel den verdifulle grisen. Rob legg ut på tokt til den kulinariske høgborga Portland for å finne grisen og kanskje få hemn.
Gullbur
Pig opnar med kjekke scener der grisen og Nicolas Cage kosar seg i samspel. Ein anar konturane av ein stillfaren kultfilm. Dette håpet svinn raskt og sikkert. Debutantregissør Michael Sarnoski brukar Cage i ei sentimental smørje. Cage har blitt ein kulthelt dei siste åra med sprø roller som har gjeve han ryet frå byrjinga av karrieren tilbake.
Seint på åttetalet sikra roller i Arizona Junior av Coen-brørne og Wild at Heart av David Lynch popularitet hjå filmnerdar. Seinare spelte Cage i strigla storfilmar, men nerdane fekk hemn då han briljerte i hemningslause Mandy av Panos Cosmatos i 2018. Pig verkar medvite å bygge på dette biletet av Cage som outrert actionfigur, men denne versjonen er veik.
Svinaktig skuffa
Eg veit å setje pris på filmar som går sakte, men her dveler eg meir ved irritasjonsmomenta. Det kryr av dårleg skodespel i biroller. Nicolas Cage verkar heller ikkje inspirert. Dialogen er dels platt, dels pompøs. Ein ser replikkane koma til liks med handlinga. Det overraskar kor lite krut dei har å koma med.
Alt luktar B-film. Sakte film på dramatisk grinescene toppar alt. Rob skulle heller vore på eit rått hemntokt. I staden vil han overtyde både den skitne undergrunnen og den glatte fasaden i Portland om at dei har gløymt dei ekte kjenslene. Dei kan prisen, men forstår ikkje verdien, veit du!
Ikkje veit Sarnoski verdien av gris på kinolerret. Tittelen er reinaste «ikkje tenk på ein rosa elefant». Eg saknar støtt grisen og skulle heller sett Gunda igjen. Her manglar den koselege gryntinga til purka frå Grøstad. Her manglar den estetiske eksessen frå parodisk og skamlaust mandige Mandy. Her manglar sjarmen og humoren frå kinoaktuelle Trøffeljegerne fra Piemonte. Pig skuffar.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Alt luktar B-film. Sakte film på dramatisk grinescene toppar alt.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.