Saktebrennande mysterium
Ein av dei beste filmane frå i fjor har endeleg norsk kinopremiere.
Filmen er basert på ei novelle av Haruki Murakami.
Foto: Arthaus
Thriller
Regi: Lee Chang-dong
Burning
Med: Ah-in Yoo, Steven Yeun, Jong-seo Jun
Burning, signert den sørkoreanske auteuren Lee Chang-dong, er ein mørk og mystisk psykologisk thriller. Til liks med dei andre filmane hans er denne saktegåande, subtil og krevjande.
Burning badar heile vegen i psykologisk ambivalens, framfor alt ein frustrasjon over hovudkarakteren Jong-su (Yoo), ein arbeidarklassegut frå landet som har reist til storbyen Seoul for å skrive. Her forelskar han seg i Hae-mi (Jun), ei jente frå den same bygda. At Jong-su ikkje hugsar henne, bidreg til mysteriet som gradvis utfaldar seg. Etter ei reise kjem ho tilbake med ein kjærast, Ben (Yeun). Han er velståande, men også gåtefull. Burning viklar seg herifrå inn i eit innrøykt plott, der ein gradvis skjønar mindre og mindre av kva som skjer. I ei scene kjem det fram at Ben brenn ned tilfeldige drivhus for moro skuld. Eller gjer han det?
Denne mangelen på konkrete svar er noko av det som gjer Burning så mystisk og «utilfredsstillande»: Lee Chang-dong avslører aldri meir enn han må, og knapt det. Burning er basert på ei novelle av Haruki Murakami, og regissøren deler den japanske forfattarens særeigne univers, der ein mannleg, einsam og frustrert hovudperson står i sentrum. Kattar, jazzmusikk og litterære referansar er andre Murakami-verkemiddel som smittar over på filmen.
Samtidig gir Chang-dong forteljinga ein klassetematikk, mellom arbeidarklasse og den privilegerte eliten. Dette gjer Burning til ein politisk film, som seier noko om vår tid, både på individ- og samfunnsnivå.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Thriller
Regi: Lee Chang-dong
Burning
Med: Ah-in Yoo, Steven Yeun, Jong-seo Jun
Burning, signert den sørkoreanske auteuren Lee Chang-dong, er ein mørk og mystisk psykologisk thriller. Til liks med dei andre filmane hans er denne saktegåande, subtil og krevjande.
Burning badar heile vegen i psykologisk ambivalens, framfor alt ein frustrasjon over hovudkarakteren Jong-su (Yoo), ein arbeidarklassegut frå landet som har reist til storbyen Seoul for å skrive. Her forelskar han seg i Hae-mi (Jun), ei jente frå den same bygda. At Jong-su ikkje hugsar henne, bidreg til mysteriet som gradvis utfaldar seg. Etter ei reise kjem ho tilbake med ein kjærast, Ben (Yeun). Han er velståande, men også gåtefull. Burning viklar seg herifrå inn i eit innrøykt plott, der ein gradvis skjønar mindre og mindre av kva som skjer. I ei scene kjem det fram at Ben brenn ned tilfeldige drivhus for moro skuld. Eller gjer han det?
Denne mangelen på konkrete svar er noko av det som gjer Burning så mystisk og «utilfredsstillande»: Lee Chang-dong avslører aldri meir enn han må, og knapt det. Burning er basert på ei novelle av Haruki Murakami, og regissøren deler den japanske forfattarens særeigne univers, der ein mannleg, einsam og frustrert hovudperson står i sentrum. Kattar, jazzmusikk og litterære referansar er andre Murakami-verkemiddel som smittar over på filmen.
Samtidig gir Chang-dong forteljinga ein klassetematikk, mellom arbeidarklasse og den privilegerte eliten. Dette gjer Burning til ein politisk film, som seier noko om vår tid, både på individ- og samfunnsnivå.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.