JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Psykologisk horror

Hereditary er sterkast som ein thriller om traume.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Grunntonen i filmen er trykkjande klaustrofobisk, skriv Sondre Åkervik.

Grunntonen i filmen er trykkjande klaustrofobisk, skriv Sondre Åkervik.

Foto: Norsk Film Distribusjon

Grunntonen i filmen er trykkjande klaustrofobisk, skriv Sondre Åkervik.

Grunntonen i filmen er trykkjande klaustrofobisk, skriv Sondre Åkervik.

Foto: Norsk Film Distribusjon

2536
20180622
2536
20180622

Horror

Regi: Ari Aster

Hereditary

Med: Toni Collette, Gabriel Byrne, Alex Wolff

Opningsskotet i Hereditary er eit varsel om at det vi skal sjå, kanskje ikkje er heilt verkeleg. Kameraet glir sakte inn på eit dokkehus og vidare inn på eit soverom der ein figur ligg i senga. Saumlast er vi over i den «verkelege» verda, i det ein mann (Byrne) går inn på soverommet til sonen Peter (Wolff). Bestemora er død. Heile familien skal i gravferd. Er det eit kammerspel vi skal sjå?

Ikkje heilt, men mykje av grunntonen i filmen har denne trykkjande klaustrofobien som kjenneteiknar kammerspel. Regissørdebutant Ari Aster har laga ein film som skal få deg til å grøsse, men vil heldigvis lenger inn i menneskepsyken. Det smarte med Hereditary er måten Aster har bakt ei forteljing om sorg og sinnsliding inn i eit ganske så konvensjonelt skrekkfilmplot på.

Sakte spenning

Framfor frenetisk redigering og klipping mellom scenene veit Aster å byggje opp spenninga sakte. Hereditary er ein film som heile vegen prøver å modulere stemningar. Til liks med ein nestor som Ingmar Bergman ser Aster også ut til å ha ein sterk forkjærleik for andletet til folk. Gjentekne gonger går kameraet tett innpå andletet til Annie (Collette), mor i familien og hovudpersonen i filmen. Ikkje berre må ho takle at mor hennar har gått bort, men snart hender det også forferdelege ting med dottera.

Colletes rolletolking balanserer hårfint på grensa til overspeling. Det forskrekka andletsuttrykket hennar kler dei mest openberre skrekkscenene. I dei meir subtile, nedtona scenene blir ho for mykje. Collette manglar Isabelle Hupperts evne til å uttrykkje store kjensler med små nyansar. Av di ein Huppert-rollefigur avslører så lite, blir vi også fengsla og fascinert av henne – vi prøver å forstå henne.

Røyndom og draum

Djupast inn i psyken til Annie kjem vi når filmen går inn i marerittliknande landskap der skiljet mellom draum og røyndom blir oppheva. På dette umedvitne nivået er Annie for første gong i kontakt med traumet ho aldri har tatt tak i. Kven var mora? Kva gjorde ho med familien, og korleis har mora påverka tilhøvet Annie har til sine eigne barn?

Det psykologiske dramaet som ligg til grunn her, skapar ein kreativ, original skrekkfilm. Mot slutten må likevel psykologien vike for det overnaturlege og spirituelle. Det gjer den endelege forteljinga tynnare enn ho hadde trunge å vere.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Horror

Regi: Ari Aster

Hereditary

Med: Toni Collette, Gabriel Byrne, Alex Wolff

Opningsskotet i Hereditary er eit varsel om at det vi skal sjå, kanskje ikkje er heilt verkeleg. Kameraet glir sakte inn på eit dokkehus og vidare inn på eit soverom der ein figur ligg i senga. Saumlast er vi over i den «verkelege» verda, i det ein mann (Byrne) går inn på soverommet til sonen Peter (Wolff). Bestemora er død. Heile familien skal i gravferd. Er det eit kammerspel vi skal sjå?

Ikkje heilt, men mykje av grunntonen i filmen har denne trykkjande klaustrofobien som kjenneteiknar kammerspel. Regissørdebutant Ari Aster har laga ein film som skal få deg til å grøsse, men vil heldigvis lenger inn i menneskepsyken. Det smarte med Hereditary er måten Aster har bakt ei forteljing om sorg og sinnsliding inn i eit ganske så konvensjonelt skrekkfilmplot på.

Sakte spenning

Framfor frenetisk redigering og klipping mellom scenene veit Aster å byggje opp spenninga sakte. Hereditary er ein film som heile vegen prøver å modulere stemningar. Til liks med ein nestor som Ingmar Bergman ser Aster også ut til å ha ein sterk forkjærleik for andletet til folk. Gjentekne gonger går kameraet tett innpå andletet til Annie (Collette), mor i familien og hovudpersonen i filmen. Ikkje berre må ho takle at mor hennar har gått bort, men snart hender det også forferdelege ting med dottera.

Colletes rolletolking balanserer hårfint på grensa til overspeling. Det forskrekka andletsuttrykket hennar kler dei mest openberre skrekkscenene. I dei meir subtile, nedtona scenene blir ho for mykje. Collette manglar Isabelle Hupperts evne til å uttrykkje store kjensler med små nyansar. Av di ein Huppert-rollefigur avslører så lite, blir vi også fengsla og fascinert av henne – vi prøver å forstå henne.

Røyndom og draum

Djupast inn i psyken til Annie kjem vi når filmen går inn i marerittliknande landskap der skiljet mellom draum og røyndom blir oppheva. På dette umedvitne nivået er Annie for første gong i kontakt med traumet ho aldri har tatt tak i. Kven var mora? Kva gjorde ho med familien, og korleis har mora påverka tilhøvet Annie har til sine eigne barn?

Det psykologiske dramaet som ligg til grunn her, skapar ein kreativ, original skrekkfilm. Mot slutten må likevel psykologien vike for det overnaturlege og spirituelle. Det gjer den endelege forteljinga tynnare enn ho hadde trunge å vere.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis