Oslo aust 2.0
Jon Haukeland held fram med stilsikker dokumentasjon av livet for trøblete gutar på austkanten i Oslo.
Ungdomsarbeidaren Berat får i oppgåve å berge ungguten Mamo frå eit kriminelt nettverk.
Foto: Medieoperatørene
Dokumentar
Regi: Jon Haukeland
Krigere
Med: Mamo Erkmen, Berat Jusufi
Kinofilm
Mamo er ein villstyring. Han er femten år. Heimen er ikkje ein verande stad. Han har eit korrekt rykte på seg på Stovner for å vere involvert i dop og slåstkampar. Berat var ein villstyring. No er han miljøarbeidar. Mest ser han likevel på seg sjølv som kompis for gutar som Mamo. Berat forbarmar seg over guten, som han ser mykje av seg sjølv i. Dei to har eit nært forhold.
Metoden
Dokumentarfilmregissøren Jon Haukeland held seg til stil og tema frå Barneraneren (2016). Grensene mellom fiksjon og dokumentar er glidande. I Krigere spelar folk seg sjølv. Handlinga er basert på intervjua Haukeland har gjort med Mamo og Berat. Dei freistar setje i scene eigne minne med hjelp av andre aktørar frå Nav, barnevern og politi. Alle er seg sjølve. Orienteringa av publikum kjem i klartekst i byrjinga.
Dei meir spennande scenene i Barneraneren var kanskje grundig regisserte, men òg effektfulle. Mogelegvis gjer den klare meldinga i opninga meg meir medviten om spelet. Kor som er kjennest skodespelet stundom stivt. Vil eg berre bli lurt? Metoden er uansett tydeleg og god. Eksplisitt sjangerblanding er jo på eit sett det som ligg nærast sanninga.
Miljøet
Ein annan tradisjon Haukeland held i hevd, er å samle folk nokre år etter sist møte. Reunion – ti år etter krigen (2011) var eit glitrande prosjekt med å samle serbarar og kosovoalbanarar eit tiår etter at dei stod væpna mot kvarandre. No vender han tilbake til Oslo aust og unge gutar som fort fell utanfor.
Mamo er med i den mest spektakulære scena i Barneraneren, ei bilscene der gutane blir stogga av politiet. Eit kjapt klipp er god nok påminning for oss som har sett forløparen, men Krigere står fint på eigne bein. Vi får innsikt i sosiale og systemiske strukturar. Det er lett å engasjere seg i frustrasjonane til Mamo, men filmen er på sitt beste når vi går meir i djupna om historia til Berat. Han er i klem mellom lojaliteten til Mamo og reglar han sjølv ikkje alltid synest er rettferdige.
Ein tur til Gol og tilbakeblikk til oppveksten Berat hadde der, er rørande og opnar augo våre. Ein får kjensla av å komme skikkeleg på innsida. Jon Haukeland har skaffa god tilgang til og skildrar miljøet med respekt og ærlegdom. Han er framleis ein relevant og dyktig dokumentarfilmskapar å rekne med.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dokumentar
Regi: Jon Haukeland
Krigere
Med: Mamo Erkmen, Berat Jusufi
Kinofilm
Mamo er ein villstyring. Han er femten år. Heimen er ikkje ein verande stad. Han har eit korrekt rykte på seg på Stovner for å vere involvert i dop og slåstkampar. Berat var ein villstyring. No er han miljøarbeidar. Mest ser han likevel på seg sjølv som kompis for gutar som Mamo. Berat forbarmar seg over guten, som han ser mykje av seg sjølv i. Dei to har eit nært forhold.
Metoden
Dokumentarfilmregissøren Jon Haukeland held seg til stil og tema frå Barneraneren (2016). Grensene mellom fiksjon og dokumentar er glidande. I Krigere spelar folk seg sjølv. Handlinga er basert på intervjua Haukeland har gjort med Mamo og Berat. Dei freistar setje i scene eigne minne med hjelp av andre aktørar frå Nav, barnevern og politi. Alle er seg sjølve. Orienteringa av publikum kjem i klartekst i byrjinga.
Dei meir spennande scenene i Barneraneren var kanskje grundig regisserte, men òg effektfulle. Mogelegvis gjer den klare meldinga i opninga meg meir medviten om spelet. Kor som er kjennest skodespelet stundom stivt. Vil eg berre bli lurt? Metoden er uansett tydeleg og god. Eksplisitt sjangerblanding er jo på eit sett det som ligg nærast sanninga.
Miljøet
Ein annan tradisjon Haukeland held i hevd, er å samle folk nokre år etter sist møte. Reunion – ti år etter krigen (2011) var eit glitrande prosjekt med å samle serbarar og kosovoalbanarar eit tiår etter at dei stod væpna mot kvarandre. No vender han tilbake til Oslo aust og unge gutar som fort fell utanfor.
Mamo er med i den mest spektakulære scena i Barneraneren, ei bilscene der gutane blir stogga av politiet. Eit kjapt klipp er god nok påminning for oss som har sett forløparen, men Krigere står fint på eigne bein. Vi får innsikt i sosiale og systemiske strukturar. Det er lett å engasjere seg i frustrasjonane til Mamo, men filmen er på sitt beste når vi går meir i djupna om historia til Berat. Han er i klem mellom lojaliteten til Mamo og reglar han sjølv ikkje alltid synest er rettferdige.
Ein tur til Gol og tilbakeblikk til oppveksten Berat hadde der, er rørande og opnar augo våre. Ein får kjensla av å komme skikkeleg på innsida. Jon Haukeland har skaffa god tilgang til og skildrar miljøet med respekt og ærlegdom. Han er framleis ein relevant og dyktig dokumentarfilmskapar å rekne med.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.