Noble Nobile
Historia om Umberto Nobile kler stilvala til den dyktige animasjonsregissøren Kajsa Næss.
Titina, Roald Amundsen og Umberto Nobile i luftballongen.
Foto: Norsk Film Distribusjon
Animasjon
Regi: Kajsa Næss
Titina
Med: Jan Gunnar Røise, Kåre Conradi, Anne Marit Jacobsen
Kinofilm
Gjennom auga til hunden Titina blir vi med på ferda til den vidgjetne luftfartsingeniøren Umberto Nobile. Ein dag på tjuetalet ringer telefonen frå fjerne Noreg. Roald Amundsen slår på tråden for å fortelje at Nobile må lage eit luftskip for å ta den norske eventyraren til Nordpolen. Slik byrjar ei innhaldsrik ferd, om enn ikkje nett eit flott vennskap.
Italia Noreg 1–0
Ein barnefilm om kjende polfarar vekkjer ikkje dei største forventingane om nyansar, men Titina slår Amundsen (2019) av Espen Sandberg ned i støvlane når det gjeld ikonoklasme. Amundsen er teikna som låtteleg arrogant, med nasen høgt heva, ganske bokstavelig tala. Kanskje i overkant.
Det er likevel artig at sympatien er soleklart hjå italienaren i ein norsk film. Nobile er skildra som ein smålåten og grei kar. Den fine streken på dei handteikna bileta er flott, inkludert det milde oppsynet hans. Mussolini er meir tullete teikna. Han fungerer som eit komisk avbrekk der han held talar om seg sjølv medan han gjev seg sjølv medaljar. Den stutte diktatoren freistar heve seg over dei andre frå oppå ein kasse. Hunden Titina, kalla opp etter den populære franske songen med same namn, har strengt tatt hovudrolla, og leverer med stor sjarm. Det er sprøtt at Nobile faktisk hadde med seg ein hund på ferda.
Kjekk og brei
Animasjonane er fine, i klassisk stil som slektar på franske tradisjonar. Originalt filmmateriale er bakt vakkert inn i teikningane med at Nobile mimrar med ein gamal filmrull. Songen frå tittelen er sentral i eit passande stemningsfylt lydspor der musikken vekslar mellom bittersøt og munter. Stemmene er snarare trauste.
Til saman er det likevel mange element i filmen som skapar ein vellukka film. Kva norsk animasjon gjeld, er dette ei verkeleg storsatsing. Titina er lett tilgjengeleg for barn. Å justere bileta av nasjonale typar når det gjeld både nordmenn og italienarar, er ein kjekk biverknad av ein vakker film som kan femne breitt. Ein herleg hund i hovudrolla er òg til hjelp.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Animasjon
Regi: Kajsa Næss
Titina
Med: Jan Gunnar Røise, Kåre Conradi, Anne Marit Jacobsen
Kinofilm
Gjennom auga til hunden Titina blir vi med på ferda til den vidgjetne luftfartsingeniøren Umberto Nobile. Ein dag på tjuetalet ringer telefonen frå fjerne Noreg. Roald Amundsen slår på tråden for å fortelje at Nobile må lage eit luftskip for å ta den norske eventyraren til Nordpolen. Slik byrjar ei innhaldsrik ferd, om enn ikkje nett eit flott vennskap.
Italia Noreg 1–0
Ein barnefilm om kjende polfarar vekkjer ikkje dei største forventingane om nyansar, men Titina slår Amundsen (2019) av Espen Sandberg ned i støvlane når det gjeld ikonoklasme. Amundsen er teikna som låtteleg arrogant, med nasen høgt heva, ganske bokstavelig tala. Kanskje i overkant.
Det er likevel artig at sympatien er soleklart hjå italienaren i ein norsk film. Nobile er skildra som ein smålåten og grei kar. Den fine streken på dei handteikna bileta er flott, inkludert det milde oppsynet hans. Mussolini er meir tullete teikna. Han fungerer som eit komisk avbrekk der han held talar om seg sjølv medan han gjev seg sjølv medaljar. Den stutte diktatoren freistar heve seg over dei andre frå oppå ein kasse. Hunden Titina, kalla opp etter den populære franske songen med same namn, har strengt tatt hovudrolla, og leverer med stor sjarm. Det er sprøtt at Nobile faktisk hadde med seg ein hund på ferda.
Kjekk og brei
Animasjonane er fine, i klassisk stil som slektar på franske tradisjonar. Originalt filmmateriale er bakt vakkert inn i teikningane med at Nobile mimrar med ein gamal filmrull. Songen frå tittelen er sentral i eit passande stemningsfylt lydspor der musikken vekslar mellom bittersøt og munter. Stemmene er snarare trauste.
Til saman er det likevel mange element i filmen som skapar ein vellukka film. Kva norsk animasjon gjeld, er dette ei verkeleg storsatsing. Titina er lett tilgjengeleg for barn. Å justere bileta av nasjonale typar når det gjeld både nordmenn og italienarar, er ein kjekk biverknad av ein vakker film som kan femne breitt. Ein herleg hund i hovudrolla er òg til hjelp.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Det er artig at sympatien er soleklart hjå italienaren i ein norsk film.
Håkon Tveit om Titina
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.