Nitriste nye Nilen
Kenneth Branagh skjenker oss ein ny sjellaus og stiv studiofilm frå den store krimkjelda.
Eit ungt par får bryllaupsreisa øydelagd av jakta på ein mordar på cruiset på Nilen.
Foto: Rob Youngson / Disney
KRIM
Regi: Kenneth Branagh
Mord på Nilen (Orig.tit.: Death on the Nile)
Med: Kenneth Branagh, Gal Gadot, Armie Hammer
Kinofilm
Mord på Nilen av Agatha Christie har blitt film igjen. Kenneth Branagh har filmatisert ei bok av Christie igjen. Etter at meir filmkrimglade Brit brutalt slakta Mord på Orientekspressen og ville av på neste stasjon, mønstrar eg på.
Kanskje naive auge som må vente i spenning på kven mordaren er, set større pris på det påkosta gildet? Nei. Når klimaks etter lang (og lenger enn lang) ventetid kjem, har eg mista all interesse for kven som er mordaren.
Glorifisert venterom
Det går over ein time før nokon drep nokon. Før den tid er det mest mas om kjærleik og pengar. Mykje mas. Dei flauaste flosklar blir serverte som svisker på fin porselen. Kjærleiken er stor. Kjenslene er sterke. Dei pengesterke prangar. Intrigane er mange og meiningslause.
Som publikum skal vi misunne dei rike som har råd til eit overdådig cruise på Nilen. Sjampanjen og småkakene flyt til frekke tonar frå afroamerikanske damer med driv. Ferda er pynta med tause «eksotiske egyptarar» i kulissane.
Studiosviske
Ingen vitja Egypt for å lage filmen. Regissør Kenneth Branagh held seg helst heime. Uttrykket ber preg av at det aller meste er filma i studio. Datapyramidane er dårlege. Skodespelarane er tydeleg lausrivne frå bakgrunnar. Estetikken er prega av å vere galant glatt. Slikt skaper inga stor kinooppleving.
Etter kvart kjem vi til dei summariske forklaringane av Poirot (Branagh) som vi kjenner frå fjernsyn. Fleire poengterer at Poirot er glad i rampeljoset. Det har han til felles med ein malplassert Branagh. Han har vel hovudrolla berre fordi han bestemmer.
Den slappe regien kunne ha trunge meir konsentrasjon. I kjend stil pratar briten med tullefransk aksent, om lag like dumt som russisken Branagh stod for i den elles solide Tenet.
Gal Gadot er god, då. Den stjernespekka rollelista får elles få sjansar til å skine. Figuren til den alltid blasse Armie Hammer kjem i skade for å skildre filmen i ein replikk om noko anna: Han er upassande, melodramatisk og dummar seg ut.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
KRIM
Regi: Kenneth Branagh
Mord på Nilen (Orig.tit.: Death on the Nile)
Med: Kenneth Branagh, Gal Gadot, Armie Hammer
Kinofilm
Mord på Nilen av Agatha Christie har blitt film igjen. Kenneth Branagh har filmatisert ei bok av Christie igjen. Etter at meir filmkrimglade Brit brutalt slakta Mord på Orientekspressen og ville av på neste stasjon, mønstrar eg på.
Kanskje naive auge som må vente i spenning på kven mordaren er, set større pris på det påkosta gildet? Nei. Når klimaks etter lang (og lenger enn lang) ventetid kjem, har eg mista all interesse for kven som er mordaren.
Glorifisert venterom
Det går over ein time før nokon drep nokon. Før den tid er det mest mas om kjærleik og pengar. Mykje mas. Dei flauaste flosklar blir serverte som svisker på fin porselen. Kjærleiken er stor. Kjenslene er sterke. Dei pengesterke prangar. Intrigane er mange og meiningslause.
Som publikum skal vi misunne dei rike som har råd til eit overdådig cruise på Nilen. Sjampanjen og småkakene flyt til frekke tonar frå afroamerikanske damer med driv. Ferda er pynta med tause «eksotiske egyptarar» i kulissane.
Studiosviske
Ingen vitja Egypt for å lage filmen. Regissør Kenneth Branagh held seg helst heime. Uttrykket ber preg av at det aller meste er filma i studio. Datapyramidane er dårlege. Skodespelarane er tydeleg lausrivne frå bakgrunnar. Estetikken er prega av å vere galant glatt. Slikt skaper inga stor kinooppleving.
Etter kvart kjem vi til dei summariske forklaringane av Poirot (Branagh) som vi kjenner frå fjernsyn. Fleire poengterer at Poirot er glad i rampeljoset. Det har han til felles med ein malplassert Branagh. Han har vel hovudrolla berre fordi han bestemmer.
Den slappe regien kunne ha trunge meir konsentrasjon. I kjend stil pratar briten med tullefransk aksent, om lag like dumt som russisken Branagh stod for i den elles solide Tenet.
Gal Gadot er god, då. Den stjernespekka rollelista får elles få sjansar til å skine. Figuren til den alltid blasse Armie Hammer kjem i skade for å skildre filmen i ein replikk om noko anna: Han er upassande, melodramatisk og dummar seg ut.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Den stjernespekka rollelista får få sjansar til å skine.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.