Lun elegi
Det er frigjerande med ein fredsæl forsvarstale for forstaden.
Det raude, ruvande bygget Gagarine er ein sentral figur, både estetisk og narrativt.
Foto: Selmer Media
DRAMA
Regi: Fanny Liatard, Jérémy Trouilh
Gagarine
Med: Alseni Bathily, Lyna Khoudri, Jamil McCraven
Kinofilm
Youri (Bathily) bur i blokka Gagarine i ein forstad sør i Paris. Blokka skal rivast. Når Youri ikkje arrangerer kollektivt påsyn av solformørking, freistar han fikse elektronikken i gangane for å overtyde styresmakter om å lata bygget stå. Trass i jamt over skrinne kår er folk glade i heimen og miljøet blokka er. Likevel må alle snart ut.
Ekte
Filmar frå franske forstader har ofte fokus på marginalisering, kriminalitet og vald. Her får vi møte fine, fredelege folk og forvitnelege små prosjekt, trass i at det vesle samfunnet skal gå sundt.
Youri er ein romfartsnerd med teft for teknikk. Saman med den godlynte kameraten Houssam (McCraven) og den sjarmerande bilmekkejenta Diana (Khoudri) frå ei romanibusetting bortanfor blokka styrer han på konstruktivt vis i det små. Dei er ein triveleg trio. Debutanten Alseni Bathily gjer ei nydeleg lågmælt hovudrolle som står seg til det energiske stjerneskotet Lyna Khoudri.
Skildringane av kvardag med trekk av neorealisme sit godt. Folk flest får i hovudsak mindre karikerte andlet enn det som er vanleg. Scener med konflikt og litt vald er faktisk mindre truverdige enn dei som står i kontrast til det dårlege ryktet strøket har i røynda. Filmskaparane har jobba i mange år med prosjektet, sidan rivningsavgjerda kom i 2014. Arkivmateriale med intervju og bilete av byromma bryt opp og styrkjer realismen, men bidrar samstundes med ein poetisk tone.
Magi
Det raude, ruvande bygget Gagarine er ein sentral figur, både estetisk og narrativt. Ettersom Youri sklir lenger inn i isolasjon i den stadig tommare blokka, blir han som ein slags astronaut som kommuniserer mest med bygningen. Den skarpsindige, milde guten er kreativ og bidrar med innfallsrike oppfinningar nok til at vi glir mot ei stadig meir magisk verd.
Draumane han ber på, får utfalde seg visuelt. Medan den fysiske og sosiale verda rundt han raknar, står stemninga seg som søt og lun. Filmen hyllar både det historiske forstadsmiljøet som blei bygt på byrjinga av sekstitalet, og folka som har budd der. Som Youri seier: «Les banlieu celeste.» Felta rundt stjerner skin ikkje så sterkt, men stjernene klarar seg ikkje utan desse banda.
Gagarine er ein fin film.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DRAMA
Regi: Fanny Liatard, Jérémy Trouilh
Gagarine
Med: Alseni Bathily, Lyna Khoudri, Jamil McCraven
Kinofilm
Youri (Bathily) bur i blokka Gagarine i ein forstad sør i Paris. Blokka skal rivast. Når Youri ikkje arrangerer kollektivt påsyn av solformørking, freistar han fikse elektronikken i gangane for å overtyde styresmakter om å lata bygget stå. Trass i jamt over skrinne kår er folk glade i heimen og miljøet blokka er. Likevel må alle snart ut.
Ekte
Filmar frå franske forstader har ofte fokus på marginalisering, kriminalitet og vald. Her får vi møte fine, fredelege folk og forvitnelege små prosjekt, trass i at det vesle samfunnet skal gå sundt.
Youri er ein romfartsnerd med teft for teknikk. Saman med den godlynte kameraten Houssam (McCraven) og den sjarmerande bilmekkejenta Diana (Khoudri) frå ei romanibusetting bortanfor blokka styrer han på konstruktivt vis i det små. Dei er ein triveleg trio. Debutanten Alseni Bathily gjer ei nydeleg lågmælt hovudrolle som står seg til det energiske stjerneskotet Lyna Khoudri.
Skildringane av kvardag med trekk av neorealisme sit godt. Folk flest får i hovudsak mindre karikerte andlet enn det som er vanleg. Scener med konflikt og litt vald er faktisk mindre truverdige enn dei som står i kontrast til det dårlege ryktet strøket har i røynda. Filmskaparane har jobba i mange år med prosjektet, sidan rivningsavgjerda kom i 2014. Arkivmateriale med intervju og bilete av byromma bryt opp og styrkjer realismen, men bidrar samstundes med ein poetisk tone.
Magi
Det raude, ruvande bygget Gagarine er ein sentral figur, både estetisk og narrativt. Ettersom Youri sklir lenger inn i isolasjon i den stadig tommare blokka, blir han som ein slags astronaut som kommuniserer mest med bygningen. Den skarpsindige, milde guten er kreativ og bidrar med innfallsrike oppfinningar nok til at vi glir mot ei stadig meir magisk verd.
Draumane han ber på, får utfalde seg visuelt. Medan den fysiske og sosiale verda rundt han raknar, står stemninga seg som søt og lun. Filmen hyllar både det historiske forstadsmiljøet som blei bygt på byrjinga av sekstitalet, og folka som har budd der. Som Youri seier: «Les banlieu celeste.» Felta rundt stjerner skin ikkje så sterkt, men stjernene klarar seg ikkje utan desse banda.
Gagarine er ein fin film.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Filmen hyllar både det historiske forstadsmiljøet som kom på sekstitalet, og folka som har budd der.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.