Kinoåret 2023
Kjende fjes og nye stemmer prega filmåret. Framleis går det alltid ein film som er verd kinoturen, meiner filmmeldarane i Dag og Tid.
Filmen frå det bolovianske høglandet av regissør Alejandro Loayza Grisi hausta mange prisar på små og store filmfestivalar.
Foto: Fidalgo
Charlotte Wells debuterte med openberringa Aftersun. Den såre, vakre og morosame skildringa av oppvekst med ein deprimert far på tur til Syden reiv i sjela. Ei registjerne er fødd i britisk film. Unge Frankie Corio stod ikkje tilbake for Oscar-nominerte Paul Mescal.
Noko så sjeldan som ein boliviansk film på kino fekk vi i nydelege og smertefullt aktuelle Utama, den fyrste filmen til Alejandro Loayza Grisi. Filmen handlar om eit eldre ektepar og barnebarnet i høglandet, der klimaendringane er nådelause.
Past Lives av Celine Song var ein debut med framifrå arbeid i alle ledd, frå tekstur og rytme til skodespel. Song har skrive eit meisterleg manus om kjærleik og migrasjon frå Sør-Korea til Nord-Amerika. Franske Alice Diop er ein utmerkt dokumentarist, men laga sin første fiksjonsfilm med kløktige Saint Omer. Det originale rettssalsdramaet har rike perspektiv på tema som skuld, tru og morskap.
Ringrevar
Den iranske prisgrossisten Jafar Panahi slapp ut av fengsel i år. Med Ingen bjørner handsama han i kjend stil med stor humor rolla til filmskaparar, styresmakter og det sosiale spelet i Iran. Eg plar kalle Romania for Europas Iran, sidan dei trass tøffe rammer stabilt pumpar ut knakande god film. Ein av dei store har lenge vore Cristian Mungiu. R.M.N. var ein enormt ambisiøs og vellukka film om Romania og Europa i dag. Filmen hadde årets mest spektakulære scene, ein massekrangel utan klipp.
Dei kan lage film i USA òg. I tillegg til nybyrjaren Song fleska den gamle kjenningen Todd Field til med sin første film sidan 2006, Tàr. Ei gneistrande Cate Blanchett spelar suksessrik dirigent og komponist. Filmen er genial i skildringa av makt, grenser og generasjonar i kulturlivet.
Ein kulturberar i filmverda er den røynde finske filmskaparen Aki Kaurismäki. Han er seg sjølv lik. Høstgule blader er ein underfundig romantisk komedie med hjarta på rette staden.
Nordisk film
Nye nordiske generasjonar kjem òg. Danske René Frelle Petersen er ei sterk, stillfaren stemme på veg opp. Resten av livet er ei hjarteskjerande forteljing om korleis ein samansveisa familie taklar tapet av eit ungt medlem. Vanskapte land av islendingen Hlynur Pálmason er òg dels dansk, om kolonimakt, kunst, religion og rå natur. Ingen filmar var vakrare filma i år.
I Noreg kom friske og freidige Munch av Henrik Martin Dahlsbakken, sjarmerande Hør her’a av Kaveh Tehrani, og ein gøy leik med fiksjon og røynd om representasjon i Voice av Ane Hjort Guttu, men best var heilstøypte Ellos eatnu – La elva leve av Ole Giæver, med ei sterk Ella Marie Hætta Isaksen. I tillegg til alle kjekke kinoturar var den respektlause serien Makta høgdepunktet på fjernsyn i 2023.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Charlotte Wells debuterte med openberringa Aftersun. Den såre, vakre og morosame skildringa av oppvekst med ein deprimert far på tur til Syden reiv i sjela. Ei registjerne er fødd i britisk film. Unge Frankie Corio stod ikkje tilbake for Oscar-nominerte Paul Mescal.
Noko så sjeldan som ein boliviansk film på kino fekk vi i nydelege og smertefullt aktuelle Utama, den fyrste filmen til Alejandro Loayza Grisi. Filmen handlar om eit eldre ektepar og barnebarnet i høglandet, der klimaendringane er nådelause.
Past Lives av Celine Song var ein debut med framifrå arbeid i alle ledd, frå tekstur og rytme til skodespel. Song har skrive eit meisterleg manus om kjærleik og migrasjon frå Sør-Korea til Nord-Amerika. Franske Alice Diop er ein utmerkt dokumentarist, men laga sin første fiksjonsfilm med kløktige Saint Omer. Det originale rettssalsdramaet har rike perspektiv på tema som skuld, tru og morskap.
Ringrevar
Den iranske prisgrossisten Jafar Panahi slapp ut av fengsel i år. Med Ingen bjørner handsama han i kjend stil med stor humor rolla til filmskaparar, styresmakter og det sosiale spelet i Iran. Eg plar kalle Romania for Europas Iran, sidan dei trass tøffe rammer stabilt pumpar ut knakande god film. Ein av dei store har lenge vore Cristian Mungiu. R.M.N. var ein enormt ambisiøs og vellukka film om Romania og Europa i dag. Filmen hadde årets mest spektakulære scene, ein massekrangel utan klipp.
Dei kan lage film i USA òg. I tillegg til nybyrjaren Song fleska den gamle kjenningen Todd Field til med sin første film sidan 2006, Tàr. Ei gneistrande Cate Blanchett spelar suksessrik dirigent og komponist. Filmen er genial i skildringa av makt, grenser og generasjonar i kulturlivet.
Ein kulturberar i filmverda er den røynde finske filmskaparen Aki Kaurismäki. Han er seg sjølv lik. Høstgule blader er ein underfundig romantisk komedie med hjarta på rette staden.
Nordisk film
Nye nordiske generasjonar kjem òg. Danske René Frelle Petersen er ei sterk, stillfaren stemme på veg opp. Resten av livet er ei hjarteskjerande forteljing om korleis ein samansveisa familie taklar tapet av eit ungt medlem. Vanskapte land av islendingen Hlynur Pálmason er òg dels dansk, om kolonimakt, kunst, religion og rå natur. Ingen filmar var vakrare filma i år.
I Noreg kom friske og freidige Munch av Henrik Martin Dahlsbakken, sjarmerande Hør her’a av Kaveh Tehrani, og ein gøy leik med fiksjon og røynd om representasjon i Voice av Ane Hjort Guttu, men best var heilstøypte Ellos eatnu – La elva leve av Ole Giæver, med ei sterk Ella Marie Hætta Isaksen. I tillegg til alle kjekke kinoturar var den respektlause serien Makta høgdepunktet på fjernsyn i 2023.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.