Grisekrise og Gucci
Det moderne Kina kjem under lupa i ein kjekk og flott film.
Filmen blir vist på strøymetenesta Mubi.
KOMEDIE/DRAMA
Regi: Cathy Yan
Dead Pigs
Med: Vivian Wu, Haoyu Yang, Mason Lee
Film på Mubi
Til kinesisk nyår sist helg sleppte den staselege strøymesida Mubi satiren Dead Pigs av Cathy Yan. Filmen er sett til Shanghai i 2013, då seksten tusen grisar dukka opp i ei elv, heilt på ekte.
Vi følgjer fem figurar som er fletta saman via familie, forretningar eller forelsking. Dei gjev eit breitt, fengjande og artig innblikk i Kina.
Estetikk
Filmen er sterkt stilisert. Cathy Yan fråtsar i neonfargar, slik ho gjorde i superheltfilmen Birds of Prey, som var på kino i fjor.
Dead Pigs er den spenstige debuten hennar. Auga blir møtte av mørke, glorete nattklubbar med rikingar i merkeklede, og vulgære variantar av nye høghus rundt ein kopi av kyrkja Sagrada Família.
I skuggen av det kommersielle Kina står ein desperat bonde (Yang) med brått livlause grisar. Den stilmedvitne syster hans (Wu) bur i eit skjørt hus rikt på historie, omringa av grus og gravemaskiner frå Golden Happiness eigedom. Det visuelle uttrykket er ambisiøst og friskt.
Endring
I opningsscena prøvar ein grisebonde VR og vil investere. Endringane er absurde. Materialismen og egoismen får passet sitt påskrive.
Dei fleste figurane verkar grufulle først, men Yan gjev dei stadig meir djupn og breidde. Ho har hjarte for folk i heimlandet, sjølv om filmen ber krass kritikk av aukande ulikskap.
Ein bodskap som set samhald høgt, har nok gjort sensorane nøgde. Samla sett er Dead Pigs ei gøy, rørande og vakker filmoppleving som gjev innsikt i dei massive omveltingane i Kina dei siste tiåra.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
KOMEDIE/DRAMA
Regi: Cathy Yan
Dead Pigs
Med: Vivian Wu, Haoyu Yang, Mason Lee
Film på Mubi
Til kinesisk nyår sist helg sleppte den staselege strøymesida Mubi satiren Dead Pigs av Cathy Yan. Filmen er sett til Shanghai i 2013, då seksten tusen grisar dukka opp i ei elv, heilt på ekte.
Vi følgjer fem figurar som er fletta saman via familie, forretningar eller forelsking. Dei gjev eit breitt, fengjande og artig innblikk i Kina.
Estetikk
Filmen er sterkt stilisert. Cathy Yan fråtsar i neonfargar, slik ho gjorde i superheltfilmen Birds of Prey, som var på kino i fjor.
Dead Pigs er den spenstige debuten hennar. Auga blir møtte av mørke, glorete nattklubbar med rikingar i merkeklede, og vulgære variantar av nye høghus rundt ein kopi av kyrkja Sagrada Família.
I skuggen av det kommersielle Kina står ein desperat bonde (Yang) med brått livlause grisar. Den stilmedvitne syster hans (Wu) bur i eit skjørt hus rikt på historie, omringa av grus og gravemaskiner frå Golden Happiness eigedom. Det visuelle uttrykket er ambisiøst og friskt.
Endring
I opningsscena prøvar ein grisebonde VR og vil investere. Endringane er absurde. Materialismen og egoismen får passet sitt påskrive.
Dei fleste figurane verkar grufulle først, men Yan gjev dei stadig meir djupn og breidde. Ho har hjarte for folk i heimlandet, sjølv om filmen ber krass kritikk av aukande ulikskap.
Ein bodskap som set samhald høgt, har nok gjort sensorane nøgde. Samla sett er Dead Pigs ei gøy, rørande og vakker filmoppleving som gjev innsikt i dei massive omveltingane i Kina dei siste tiåra.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.