Ei magisk-realistisk oppveksthistorie
Miyazaki-klassikaren Kikis budservice er tilbake på norske kinoar.
Etter å ha hjelpt til i eit bakeri får Kiki ideen om å byrje med eigen bodservice.
Foto: Arthaus
Animasjon
Regi: Hayao Miyazaki
Kikis budservice
Norsk stemmer: Siv Klynderud, Ida Lind, Espen Sandvik
I 1971 reiste to japanske filmskaparar, Isao Takahata og Hayao Miyazaki, til Stockholm med eitt mål: å overtyde Astrid Lindgren om å la dei filmatisere Pippi Langstrømpe. Men Lindgren sa nei, og dei drog tomhendte heim. Eller ikkje heilt. I 1989 regisserte Miyazaki Kikis budservice, ei forteljing om ei ung heks som flyttar heimanfrå for å bli vaksen. Stockholm var framleis i medvitet til Miyazaki, som baserte Koroko, «byen ved havet» som Kiki reiser til, på bilete frå Sverige.
(U)tryggleiken
13 år gamle Kiki deler også eigenskapar med Pippi: eigenrådig, sjølvstendig, kreativ, spontan og full av liv. Ho møter, som Pippi, utfordringar i miljøet. Når Kiki kjem til Koroko, står ikkje byen klar med opne armar. I ei scene prøver Kiki desperat å navigere sopelimen sin gjennom elva av bilar. At ho nesten hamnar i ei ulykke, bryr ingen seg om. Sett vekk frå ein politimann, som meiner ho har brote trafikkreglane.
Men når Kiki møter den høggravide bakarkona Osono, endrar tilværet seg. Osono gir Kiki eit rom mot at ho hjelper til i bakeriet. Og så snart Kiki kjenner seg trygg, kjem ideen om å starte med bodservice.
Ein annan ting Miyazaki har til sams med Lindgren, er evna til å ta barn på alvor. Kikis overgang frå barn til vaksen blir skildra med stor forståing for barndommen som ligg bak, og den frigjerande, men utfordrande tida som ventar. Det verkeleg geniale med filmen er den subtile måten Miyazaki fortel denne oppveksthistoria på.
Tvilen
Alt ligg i detaljane, i små og store utfordringar i kvardagslivet, der Kiki går frå åleinegang til fellesskap, frå glede og lykke til frustrasjon og sinne. Men framfor alt: dei meir udefinerbare kjenslene. I ei talande scene er Kiki på tomannshand med Tomba, ein gut som viser stor interesse for henne. Når venegjengen hans dukkar opp, går Kiki heim. Ho stuper ned i senga, veit ikkje lenger kva ho skal føle. Livet er i ferd med å bli komplekst, vanskeleg å gripe. Ettersom Kiki veks, ser vi at lausrivinga og fridomen har ein pris: Du får nokre ting på kostnad av andre. Det er ei tid for fridom, men også ei tid for ansvar og tvil; ein kjenner seg utilstrekkeleg, ikkje god nok. Til slutt må likevel Kiki komme over denne tvilen når ho blir stilt overfor ein prøve som gjer at ho må vinne tilbake trua på seg sjølv.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Animasjon
Regi: Hayao Miyazaki
Kikis budservice
Norsk stemmer: Siv Klynderud, Ida Lind, Espen Sandvik
I 1971 reiste to japanske filmskaparar, Isao Takahata og Hayao Miyazaki, til Stockholm med eitt mål: å overtyde Astrid Lindgren om å la dei filmatisere Pippi Langstrømpe. Men Lindgren sa nei, og dei drog tomhendte heim. Eller ikkje heilt. I 1989 regisserte Miyazaki Kikis budservice, ei forteljing om ei ung heks som flyttar heimanfrå for å bli vaksen. Stockholm var framleis i medvitet til Miyazaki, som baserte Koroko, «byen ved havet» som Kiki reiser til, på bilete frå Sverige.
(U)tryggleiken
13 år gamle Kiki deler også eigenskapar med Pippi: eigenrådig, sjølvstendig, kreativ, spontan og full av liv. Ho møter, som Pippi, utfordringar i miljøet. Når Kiki kjem til Koroko, står ikkje byen klar med opne armar. I ei scene prøver Kiki desperat å navigere sopelimen sin gjennom elva av bilar. At ho nesten hamnar i ei ulykke, bryr ingen seg om. Sett vekk frå ein politimann, som meiner ho har brote trafikkreglane.
Men når Kiki møter den høggravide bakarkona Osono, endrar tilværet seg. Osono gir Kiki eit rom mot at ho hjelper til i bakeriet. Og så snart Kiki kjenner seg trygg, kjem ideen om å starte med bodservice.
Ein annan ting Miyazaki har til sams med Lindgren, er evna til å ta barn på alvor. Kikis overgang frå barn til vaksen blir skildra med stor forståing for barndommen som ligg bak, og den frigjerande, men utfordrande tida som ventar. Det verkeleg geniale med filmen er den subtile måten Miyazaki fortel denne oppveksthistoria på.
Tvilen
Alt ligg i detaljane, i små og store utfordringar i kvardagslivet, der Kiki går frå åleinegang til fellesskap, frå glede og lykke til frustrasjon og sinne. Men framfor alt: dei meir udefinerbare kjenslene. I ei talande scene er Kiki på tomannshand med Tomba, ein gut som viser stor interesse for henne. Når venegjengen hans dukkar opp, går Kiki heim. Ho stuper ned i senga, veit ikkje lenger kva ho skal føle. Livet er i ferd med å bli komplekst, vanskeleg å gripe. Ettersom Kiki veks, ser vi at lausrivinga og fridomen har ein pris: Du får nokre ting på kostnad av andre. Det er ei tid for fridom, men også ei tid for ansvar og tvil; ein kjenner seg utilstrekkeleg, ikkje god nok. Til slutt må likevel Kiki komme over denne tvilen når ho blir stilt overfor ein prøve som gjer at ho må vinne tilbake trua på seg sjølv.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Ein ting Miyazaki har til sams med Lindgren, er evna til å ta barn på alvor.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.