«Eg yter null motstand i møte med publikumsfrieriet»
Filmmelding: Perfect Days (Wim Wenders)
Kôji Yakusho (t.h.) vart kåra til beste skodespelar i Cannes i filmen som no er Oscar-nominert.
Foto: Master Mind / Arthaus
Drama
Regi: Wim Wenders
Perfect Days
Med: Kôji Yakusho, Tokio Emoto, Arisa Nakano
Kinofilm
Presentasjonen høyrest ikkje særleg munter ut. Perfect Days handlar om ein einsleg mann som byrjar tidleg kvar dag i ein hektisk jobb med å vaske offentlege toalett i Tokyo, og som bryggjer på noko sårt frå gamalt av. Ingen openberr fest, altså.
Hirayama (Yakusho) er ein mild mann som er både låg- og fåmælt. Etter kvart blir vi betre kjende med han i møte med folk, gjerne som kollega eller kunde. Han er ein likande kar. Men eit møte med niesa Kino (Nakano) utfordrar det rutineprega livet.
Kulturkaren
Perfect Days er lett å like. Ein kjem fort inn i rytmen til Hirayama. Eg nyt detaljane, slik han gjer det. Han steller tre og planter, tek bilete, høyrer på klassisk rock og pop på kassettar, les bøker, nyt ein matbit og ein tår på stamkneipa. Detaljfokuset dominerer jamvel dovasken.
Artige samhandlingar med andre gjev lun stemning. Kôji Yakusho i hovudrolla ber ein mild, uimotståeleg sjarm. Ikkje rart han vann prisen for beste hovudrolle i Cannes. Utviklinga i uttrykk er subtil. Tidsnok byrjar kjenslene å svinge både for Hirayama og for oss. Gradvise dryp av informasjon endrar tonen.
Musikken den flittige arbeidaren høyrer på i bilen, trekkjer ikkje ned stemninga. Vi får nokre av dei mest kjende låtane til The Animals, Otis Redding, Patti Smith, The Kinks, Van Morrison og så bortetter. Kanskje ein trudelutt av Lou Reed. Dei vestvende vala er naturlege for tyske Wim Wenders. Eg yter null motstand i møte med publikumsfrieriet.
«Ein får lyst til å gå på do i Tokyo.»
Nasjonal turistveg
Omgjevnadene er reine glansbiletet. Toaletta er topp. Det verkar som kvardagshelten har det kjekt på jobb òg. Mistenkeleg kjekt. Ein kan godt seie at dette er eit tingingsverk. Wim Wenders blei invitert til å sjå på dei flunkande nye toaletta i Tokyo. Nippon.com fortel om korleis dette vellykka byutviklingsprosjektet kom seg til Cannes med Wenders.
Bra for likestillinga er prosjektet òg. Reklamen er effektiv. Ein får lyst til å gå på do i Tokyo. Kven kan stå imot koselege bilturar mellom flotte, moderne do. Eg er med.
Perfect Days er først og fremst koseleg. Etter leik med ulike format og fleire dokumentarfilmar, mellom visuelt nydelege Jordens salt og det enkle helteportrettet Pope Francis: a Man of his Word, er regissøren av klassikarar som Paris, Texas tilbake i form med fiksjon.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Wim Wenders
Perfect Days
Med: Kôji Yakusho, Tokio Emoto, Arisa Nakano
Kinofilm
Presentasjonen høyrest ikkje særleg munter ut. Perfect Days handlar om ein einsleg mann som byrjar tidleg kvar dag i ein hektisk jobb med å vaske offentlege toalett i Tokyo, og som bryggjer på noko sårt frå gamalt av. Ingen openberr fest, altså.
Hirayama (Yakusho) er ein mild mann som er både låg- og fåmælt. Etter kvart blir vi betre kjende med han i møte med folk, gjerne som kollega eller kunde. Han er ein likande kar. Men eit møte med niesa Kino (Nakano) utfordrar det rutineprega livet.
Kulturkaren
Perfect Days er lett å like. Ein kjem fort inn i rytmen til Hirayama. Eg nyt detaljane, slik han gjer det. Han steller tre og planter, tek bilete, høyrer på klassisk rock og pop på kassettar, les bøker, nyt ein matbit og ein tår på stamkneipa. Detaljfokuset dominerer jamvel dovasken.
Artige samhandlingar med andre gjev lun stemning. Kôji Yakusho i hovudrolla ber ein mild, uimotståeleg sjarm. Ikkje rart han vann prisen for beste hovudrolle i Cannes. Utviklinga i uttrykk er subtil. Tidsnok byrjar kjenslene å svinge både for Hirayama og for oss. Gradvise dryp av informasjon endrar tonen.
Musikken den flittige arbeidaren høyrer på i bilen, trekkjer ikkje ned stemninga. Vi får nokre av dei mest kjende låtane til The Animals, Otis Redding, Patti Smith, The Kinks, Van Morrison og så bortetter. Kanskje ein trudelutt av Lou Reed. Dei vestvende vala er naturlege for tyske Wim Wenders. Eg yter null motstand i møte med publikumsfrieriet.
«Ein får lyst til å gå på do i Tokyo.»
Nasjonal turistveg
Omgjevnadene er reine glansbiletet. Toaletta er topp. Det verkar som kvardagshelten har det kjekt på jobb òg. Mistenkeleg kjekt. Ein kan godt seie at dette er eit tingingsverk. Wim Wenders blei invitert til å sjå på dei flunkande nye toaletta i Tokyo. Nippon.com fortel om korleis dette vellykka byutviklingsprosjektet kom seg til Cannes med Wenders.
Bra for likestillinga er prosjektet òg. Reklamen er effektiv. Ein får lyst til å gå på do i Tokyo. Kven kan stå imot koselege bilturar mellom flotte, moderne do. Eg er med.
Perfect Days er først og fremst koseleg. Etter leik med ulike format og fleire dokumentarfilmar, mellom visuelt nydelege Jordens salt og det enkle helteportrettet Pope Francis: a Man of his Word, er regissøren av klassikarar som Paris, Texas tilbake i form med fiksjon.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Håkon Tveit
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.