Dum og dårleg
Talenta til topp skodespelarar blir kasta vekk i tullefilm.
Maggie (Diana Silvers) (t.v.), Erica (Juliette Lewis) og Sue Ann (Octavia Spencer) i den ferske skrekkfilmen regissert av Tate Taylor.
Foto: Anna Kooris / Universal
THRILLER
Regi: Tate Taylor
Ma
Med: Diana Silvers, Octavia Spencer
Mor og dotter (Silvers) flyttar til heimstaden mora reiste frå for mange år sidan. Dottera skal finne seg til rette på ny skule.
Då må ho drikke med kul ungdom. Dei får vaksne, snille Sue Ann (Spencer), til å kjøpe drikke. Ho blir brått meir hjelpsam enn det som er sunt. Etter mykje om og men skurrar ting skikkeleg.
Monstermobbing
Ein treng ikkje vere særleg skarp for å forstå at Sue Ann har opplevd noko mørkt i fortida med foreldregenerasjonen i byen. Ho kjem til å hemne seg før denne skrekkelege filmopplevinga er over. Tilbakeblikk matar oss med teskei. Manuset er eit makkverk. Mobbing er møkk, men dvask, dårleg spenningsfilm som kopierer klisjear om at du blir eit patetisk monster om du blir mobba, er for dumt. Alt kjennest fantasilaust og føreseieleg, utanom det lite truverdige nivået av vald som er pakka inn mot slutten.
Tamt tull
Eg likar Octavia Spencer, men ho kan ikkje berge ein elendig skriven figur. Naive meg trudde eg skulle sjå henne i sentrum, men i Ma er heltane standardisert ungdom utan nemneverdige kvalitetar utover uinteressante venleiksideal og dårleg dømmekraft. Ser du Spencer, Juliette Lewis og Allison Janney på rollelista, får du håp. Dei hadde alle fortent betre roller. Det er stusseleg å sjå Spencer spele i tamt, teit tull frå Tate Taylor. Når vi veit at skrekk frå USA har hosta opp skumle, nyskapande Hereditary, Get Out, Us og It Follows dei siste åra, er dette triste saker.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
THRILLER
Regi: Tate Taylor
Ma
Med: Diana Silvers, Octavia Spencer
Mor og dotter (Silvers) flyttar til heimstaden mora reiste frå for mange år sidan. Dottera skal finne seg til rette på ny skule.
Då må ho drikke med kul ungdom. Dei får vaksne, snille Sue Ann (Spencer), til å kjøpe drikke. Ho blir brått meir hjelpsam enn det som er sunt. Etter mykje om og men skurrar ting skikkeleg.
Monstermobbing
Ein treng ikkje vere særleg skarp for å forstå at Sue Ann har opplevd noko mørkt i fortida med foreldregenerasjonen i byen. Ho kjem til å hemne seg før denne skrekkelege filmopplevinga er over. Tilbakeblikk matar oss med teskei. Manuset er eit makkverk. Mobbing er møkk, men dvask, dårleg spenningsfilm som kopierer klisjear om at du blir eit patetisk monster om du blir mobba, er for dumt. Alt kjennest fantasilaust og føreseieleg, utanom det lite truverdige nivået av vald som er pakka inn mot slutten.
Tamt tull
Eg likar Octavia Spencer, men ho kan ikkje berge ein elendig skriven figur. Naive meg trudde eg skulle sjå henne i sentrum, men i Ma er heltane standardisert ungdom utan nemneverdige kvalitetar utover uinteressante venleiksideal og dårleg dømmekraft. Ser du Spencer, Juliette Lewis og Allison Janney på rollelista, får du håp. Dei hadde alle fortent betre roller. Det er stusseleg å sjå Spencer spele i tamt, teit tull frå Tate Taylor. Når vi veit at skrekk frå USA har hosta opp skumle, nyskapande Hereditary, Get Out, Us og It Follows dei siste åra, er dette triste saker.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Eg likar Octavia Spencer, men ho kan ikkje berge ein elendig skriven figur.
Håkon Tveit
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.