JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Diger Dune

Denis Villeneuve innfrir store forventingar med ein monumental film.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Filmen fortel om den mytiske og kjensleladde heltereisa til Paul Atreides.

Filmen fortel om den mytiske og kjensleladde heltereisa til Paul Atreides.

Foto: Chia Bella James / SF Studios / Warner Bros.

Filmen fortel om den mytiske og kjensleladde heltereisa til Paul Atreides.

Filmen fortel om den mytiske og kjensleladde heltereisa til Paul Atreides.

Foto: Chia Bella James / SF Studios / Warner Bros.

2399
20210917
2399
20210917

SCI-FI

Regi: Denis Villeneuve

Dune

Med: Timothée Chalamet,
Rebecca Ferguson, Oscar Isaac
Kinofilm

Alejandro Jodorowsky fekk aldri fullført. David Lynch syntest som alle andre at hans eiga filmatisering av romanen Dune av Frank Herbert var mislykka. No har entusiastar venta i spenning på det nye forsøket til Denis Villeneuve, som fekk eit massivt budsjett for å overføre det vidgjetne universet til kinolerret. Med den første av det som etter planen skal bli to filmar, har det gått bra. Særs bra.

Majestetisk

Alt ser utruleg flott ut. Utsøkte detaljar i kostyme og kulissar. Brutalistisk arkitektur på sitt beste med islett av mellomalderestetikk. Stilige steinformasjonar frå Stadlandet til jordanske Wadi Rum. Mekanikk trumfar det digitale i myggliknande småfly. Mørket er mektig. Dei visuelle effektane er prikkfrie. Det verkar som kinolerretet ruvar. Det massive musikalske lydbiletet av legendariske Hans Zimmer er kraftfullt i staden for irriterande. Rollelista er vill.

Dette er den typen produksjon som tek seg råd til å ha med ei gneistrande Charlotte Rampling i nokre minutt bak eit slør og gje stoiske Javier Bardem to stutte scener. Trioen Timothée Chalamet, Rebecca Ferguson og Oscar Isaac tek naturleg føringa med solid spel.

Målarstykke

Tyngda i estetikken speglar tunge, store spørsmål. Handlinga er episk. På ordre frå Imperiet lyt slekta Atreides, leia av hertugen Leto (Isaac), reise til den farlege ørkenplaneten Arrakis, der sonen Paul (Chalamet) må bryne seg på openberre og skjulte farar. Han er ein mildt motvillig messiansk figur som har arva mektige krefter av mora, Jessica (Ferguson).

At dei blir kalla til å rydde opp i eit autoritært ørkenlandskap rikt på strategisk viktige naturressursar, der lojalitetar er uklare, verkar dagsaktuelt, men maktkampen er tidlaus. Universet er rikt på komplekse figurar. Her er snedige, overtydande premissar og grumsete prinsipp mellom makt og moral. Det fungerer.

Dune er meir målande og dvelande enn pakka med action. Det likar eg. Ein får tid til å nyte bileta, utan at det manglar drama og spenning. Filmen er ein visuell fest. Denne kan eg tilrå.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

SCI-FI

Regi: Denis Villeneuve

Dune

Med: Timothée Chalamet,
Rebecca Ferguson, Oscar Isaac
Kinofilm

Alejandro Jodorowsky fekk aldri fullført. David Lynch syntest som alle andre at hans eiga filmatisering av romanen Dune av Frank Herbert var mislykka. No har entusiastar venta i spenning på det nye forsøket til Denis Villeneuve, som fekk eit massivt budsjett for å overføre det vidgjetne universet til kinolerret. Med den første av det som etter planen skal bli to filmar, har det gått bra. Særs bra.

Majestetisk

Alt ser utruleg flott ut. Utsøkte detaljar i kostyme og kulissar. Brutalistisk arkitektur på sitt beste med islett av mellomalderestetikk. Stilige steinformasjonar frå Stadlandet til jordanske Wadi Rum. Mekanikk trumfar det digitale i myggliknande småfly. Mørket er mektig. Dei visuelle effektane er prikkfrie. Det verkar som kinolerretet ruvar. Det massive musikalske lydbiletet av legendariske Hans Zimmer er kraftfullt i staden for irriterande. Rollelista er vill.

Dette er den typen produksjon som tek seg råd til å ha med ei gneistrande Charlotte Rampling i nokre minutt bak eit slør og gje stoiske Javier Bardem to stutte scener. Trioen Timothée Chalamet, Rebecca Ferguson og Oscar Isaac tek naturleg føringa med solid spel.

Målarstykke

Tyngda i estetikken speglar tunge, store spørsmål. Handlinga er episk. På ordre frå Imperiet lyt slekta Atreides, leia av hertugen Leto (Isaac), reise til den farlege ørkenplaneten Arrakis, der sonen Paul (Chalamet) må bryne seg på openberre og skjulte farar. Han er ein mildt motvillig messiansk figur som har arva mektige krefter av mora, Jessica (Ferguson).

At dei blir kalla til å rydde opp i eit autoritært ørkenlandskap rikt på strategisk viktige naturressursar, der lojalitetar er uklare, verkar dagsaktuelt, men maktkampen er tidlaus. Universet er rikt på komplekse figurar. Her er snedige, overtydande premissar og grumsete prinsipp mellom makt og moral. Det fungerer.

Dune er meir målande og dvelande enn pakka med action. Det likar eg. Ein får tid til å nyte bileta, utan at det manglar drama og spenning. Filmen er ein visuell fest. Denne kan eg tilrå.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Dune er meir målande og dvelande enn pakka med action. Det likar eg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis