Dickens i fargar med driv
Satirikaren Armando Iannucci har laga ein visuelt påkosta familiefilm med spor av sin eigen frekke stil.
Dev Patel, Tilda Swinton og Hugh Laurie er glimrande i Iannuccis Copperfield-film.
LANDMARK MEDIA / Alamy Stock Pho
DRAMA/KOMEDIE
Regi:
Armando Iannucci
David Copperfields personlige historie
Med: Dev Patel, Tilda Swinton, Hugh Laurie
Kinofilm
Klassikaren av Charles Dickens om den fantasifulle David Copperfield har blitt film eller fjernsyn minst fjorten gongar, men sist romanen vart regissert som spelefilm for kino var av George Cukor i 1935, utan fargar. Ein gler seg når Skottlands skarpe humorist Armando Iannucci skal svinge seg med store studiopengar og soga om ein kar som etter ein turbulent oppvekst får fram talentet sitt for historieforteljing.
Britisk brodd
Komikaren Iannucci var rasande festleg med filmen In the Loop. Eg skrattlo av fjernsynsserien Veep, og The Thick of It er vidgjeten. The Death of Stalin var òg morosam, sjølv om det er rart at britisk film og fjernsyn har gjort det til si oppgåve å leike seg med russisk historie dei siste åra. No er skotten i eit anna landskap, med litterær adapsjon og komisk kostymedrama. Brodden er ikkje borte, men dei mørke sleivsparka er færre, og filmen er meir familievennleg. Sjølv om Peter Capaldi er med, set han ikkje ny rekord i banning per sekund, slik han plar. Faktene til skodespelarane er tydelege, og lakonisk bitande kommentarar spelar ei mindre rolle enn fysiske speloppar.
Fantasirikdom
Både Dev Patel, Tilda Swinton og Hugh Laurie er glimrande skodespelarar som meistrar det stillfarne så vel som det stiliserte. Her gjeld sistnemnde. Det passar dei store studiorammene med flotte fargar, høgt tempo og dei talrike vendingane frå ein roman full av snåle figurar og dramatikk. Filmen hyllar fantasien til forteljaren. Detaljar frå Dickens får plass. Den narrativt orienterte hjernen til hovudfiguren er kombinert med tilbakeblikk, til hjelp for eit ungt publikum. Det er lurt løyst med visuelle projiseringar og hopp. Eit mangfald av folk i rolleregisteret speglar britisk kolonihistorie fiffig, samtidig som den sosiale kritikken hjå Dickens kjennest dagsaktuell, med spark til klassesamfunn, fattigdom og aristokratisk arroganse. Eg trur mange vil sette pris på å sjå ein fornøyeleg og fantasirik storfilm, sjølv om ein ikkje ler like mykje som ein plar med Iannucci bak spakane.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DRAMA/KOMEDIE
Regi:
Armando Iannucci
David Copperfields personlige historie
Med: Dev Patel, Tilda Swinton, Hugh Laurie
Kinofilm
Klassikaren av Charles Dickens om den fantasifulle David Copperfield har blitt film eller fjernsyn minst fjorten gongar, men sist romanen vart regissert som spelefilm for kino var av George Cukor i 1935, utan fargar. Ein gler seg når Skottlands skarpe humorist Armando Iannucci skal svinge seg med store studiopengar og soga om ein kar som etter ein turbulent oppvekst får fram talentet sitt for historieforteljing.
Britisk brodd
Komikaren Iannucci var rasande festleg med filmen In the Loop. Eg skrattlo av fjernsynsserien Veep, og The Thick of It er vidgjeten. The Death of Stalin var òg morosam, sjølv om det er rart at britisk film og fjernsyn har gjort det til si oppgåve å leike seg med russisk historie dei siste åra. No er skotten i eit anna landskap, med litterær adapsjon og komisk kostymedrama. Brodden er ikkje borte, men dei mørke sleivsparka er færre, og filmen er meir familievennleg. Sjølv om Peter Capaldi er med, set han ikkje ny rekord i banning per sekund, slik han plar. Faktene til skodespelarane er tydelege, og lakonisk bitande kommentarar spelar ei mindre rolle enn fysiske speloppar.
Fantasirikdom
Både Dev Patel, Tilda Swinton og Hugh Laurie er glimrande skodespelarar som meistrar det stillfarne så vel som det stiliserte. Her gjeld sistnemnde. Det passar dei store studiorammene med flotte fargar, høgt tempo og dei talrike vendingane frå ein roman full av snåle figurar og dramatikk. Filmen hyllar fantasien til forteljaren. Detaljar frå Dickens får plass. Den narrativt orienterte hjernen til hovudfiguren er kombinert med tilbakeblikk, til hjelp for eit ungt publikum. Det er lurt løyst med visuelle projiseringar og hopp. Eit mangfald av folk i rolleregisteret speglar britisk kolonihistorie fiffig, samtidig som den sosiale kritikken hjå Dickens kjennest dagsaktuell, med spark til klassesamfunn, fattigdom og aristokratisk arroganse. Eg trur mange vil sette pris på å sjå ein fornøyeleg og fantasirik storfilm, sjølv om ein ikkje ler like mykje som ein plar med Iannucci bak spakane.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.