JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Dei obskure objekta til Deneuve

Frankrikes fyrstefrue og dottera er i form i ei fin litterær filmatisering.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Catherine Deneuve og Chiara Mastroanni i rollene som mor og dotter.

Catherine Deneuve og Chiara Mastroanni i rollene som mor og dotter.

Foto: AS Fidalgo

Catherine Deneuve og Chiara Mastroanni i rollene som mor og dotter.

Catherine Deneuve og Chiara Mastroanni i rollene som mor og dotter.

Foto: AS Fidalgo

2459
20190614
2459
20190614

DRAMA

Regi: Julie Bertuccelli

Claire Darlings siste påfunn

Med: Catherine Deneuve, Chiara Mastroianni

Claire Darling (Deneuve) held hagesal fordi Gud har sagt at ho skal døy til kvelden. Folk strømmar til det storslåtte, landlege herskapshuset. Ho, dottera og ei venninne freistar få orden på det staselege arvegodset og dei såre minna dei ber på. Dottera til Catherine Deneuve, Chiara Mastroianni, spelar dottera til Claire. Julie Bertuccelli har filma i huset til si eiga bestemor, så denne filmen har fleire familieprosjekt.

Mørk mor

Claire tutlar. Ho blandar naboguten med sonen og levande med døde. Mørke minne sklir saman med notid. Visuelt viklar regissøren fortid inn i bileta på dristig vis, og Claire er ikkje den einaste som ser rare ting. Minna er tydelege nok til at vi heng med på kva element som er draumlike, utan at dei er estetisk annleis. Smakfullt og subtilt får Bertuccelli fram kor vektige slike minne er, spesielt når nokon rotar til røynda.

Chiara Mastroianni er som snytt ut av nasen på faren Marcello. Ho spelar like godt som foreldra. Drivne Deneuve overtyder òg som ei til tider isande kald mor. Det er ikkje rart at det er lenge sidan dottera var innom. Tilbakeblikk tyder på at ting tar plassen til kjensler. Bit for bit får vi glimt som gjev forståing for friksjonen mellom generasjonane. Materien er mørk. Skildringa er leiken og tilgjengeleg.

Bok blir bra

Lyddetaljar frå alle dei tikkande og knirkande leikane frå attenhundretalet gjev eit rikt lydbilete med vind og vendingar i oppfatninga av røynda. Stilla slepp stundom til. Vi slepp ei forklarande forteljarstemme, slik film basert på bok ofte har. Ein anar at dei fasinerande tinga har tiltrekkingskraft av årsaker som vakar i skuggane av fortida.

Franske Julie Bertuccelli har filmatisert boka til texanaren Lynda Rutledge. Regissøren kan å krysse grenser. Tiden etter Otard (2003) var ein grådig god georgisk film om å bli igjen heime når sonen migrerer til Frankrike. La cour de Babel (Babels skulegard, 2013) var ein fantastisk flott dokumentarfilm om innvandrarborn i ei innføringsklasse. Claire Darlings siste påfunn er ikkje det beste Bertuccelli har laga, men stemninga er god og strukturen subtil nok. Publikum vil bli nøgd.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

DRAMA

Regi: Julie Bertuccelli

Claire Darlings siste påfunn

Med: Catherine Deneuve, Chiara Mastroianni

Claire Darling (Deneuve) held hagesal fordi Gud har sagt at ho skal døy til kvelden. Folk strømmar til det storslåtte, landlege herskapshuset. Ho, dottera og ei venninne freistar få orden på det staselege arvegodset og dei såre minna dei ber på. Dottera til Catherine Deneuve, Chiara Mastroianni, spelar dottera til Claire. Julie Bertuccelli har filma i huset til si eiga bestemor, så denne filmen har fleire familieprosjekt.

Mørk mor

Claire tutlar. Ho blandar naboguten med sonen og levande med døde. Mørke minne sklir saman med notid. Visuelt viklar regissøren fortid inn i bileta på dristig vis, og Claire er ikkje den einaste som ser rare ting. Minna er tydelege nok til at vi heng med på kva element som er draumlike, utan at dei er estetisk annleis. Smakfullt og subtilt får Bertuccelli fram kor vektige slike minne er, spesielt når nokon rotar til røynda.

Chiara Mastroianni er som snytt ut av nasen på faren Marcello. Ho spelar like godt som foreldra. Drivne Deneuve overtyder òg som ei til tider isande kald mor. Det er ikkje rart at det er lenge sidan dottera var innom. Tilbakeblikk tyder på at ting tar plassen til kjensler. Bit for bit får vi glimt som gjev forståing for friksjonen mellom generasjonane. Materien er mørk. Skildringa er leiken og tilgjengeleg.

Bok blir bra

Lyddetaljar frå alle dei tikkande og knirkande leikane frå attenhundretalet gjev eit rikt lydbilete med vind og vendingar i oppfatninga av røynda. Stilla slepp stundom til. Vi slepp ei forklarande forteljarstemme, slik film basert på bok ofte har. Ein anar at dei fasinerande tinga har tiltrekkingskraft av årsaker som vakar i skuggane av fortida.

Franske Julie Bertuccelli har filmatisert boka til texanaren Lynda Rutledge. Regissøren kan å krysse grenser. Tiden etter Otard (2003) var ein grådig god georgisk film om å bli igjen heime når sonen migrerer til Frankrike. La cour de Babel (Babels skulegard, 2013) var ein fantastisk flott dokumentarfilm om innvandrarborn i ei innføringsklasse. Claire Darlings siste påfunn er ikkje det beste Bertuccelli har laga, men stemninga er god og strukturen subtil nok. Publikum vil bli nøgd.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis