Chile kjem
Sommaren for store skiljevegar er skildra med stor sans for oppvekst.
Vi følgjer opp- og nedturane til tenåringen Sofía, spelt av Demian Hernández.
Foto: Arthaus
Drama
Regi: Dominga Sotomayor Castillo
Godt nyttår, Chile (Orig.tittel: Tarde para morir joven)
Med: Demian Hernández, Antar Machado, Antonia Zegers
Sekstenåringen Sofía (Hernández) bur saman med faren og syskena i eit kollektiv av frie sjeler utanfor Santiago den sommaren dei feirar nyttår og ei ny tid, sidan ein demokratisk vald president skal ta plassen til Pinochet i 1990. Sommaren er spennande, sansane er sterke.
Frå ungdommen
Sentrale saker for kule Sofía er kjederøyking, kanskje seksuell debut og spørsmålet om mora kjem på festen. Vetlesystera tenker berre på hunden som stakk av. Ikkje forvent gode forklaringar på protestane i Chile i dag eller forrykande framdrift. Stemning og miljøskildring meistrar derimot Dominga Sotomayor til fulle. Som i De jueves a domingo (Frå torsdag til søndag) viser ho stor teft for å sjå verda gjennom linsa til den yngre garde. Demian Hernández som Sofía er glimrande med sine søkande blikk. Ho er skråsikkert usikker som berre tenåringar kan vere. Uroa i augo skin gjennom dampande røyk. Filmen er full av fine detaljar, som ein 2CV-kassebil og hund i sakte film. Slikt pregar minna frå ein dramatisk sommar for ein tenåring på veg mot livet. Skildringa av oppvekst er ofseleg god.
Poetisk politikk
Berre allegorisk anar vi overgangen landet står andsynes. Framtida med eigne avgjerder i vaksenlivet er lunefull. Å rive seg laus er like vanskeleg for Sofía som det er for Chile å bryte med arven frå Augusto Pinochet. Tittelen kan verke som ein parodi på Mirakelet i Turistmål, men han er god. Han tydeleggjer parallellen mellom det personlege og det nasjonale. Om Pablo Larraín plar briske seg med ironisk distanse midt i det politiske smørauget, speglar Sotomayor det politiske poetisk frå periferien.
Regissøren teiknar eit tidsbilete i roleg rytme. Fargetonane er framifrå, og filmen har nærast ei taktil kjensle av sommarminne. Estefania Larraín har gjort ein nydeleg jobb med produksjonsdesign, som i dei fleste chilenske filmar på kino i Noreg (Stem nei, El Club, En fantastisk kvinne og Neruda). Stemninga blir løfta av ei perlerad av chilensk pop og rock, pluss den såraste trekkspelversjon av «Eternal Flame» gjennom tidene. Godt nyttår, Chile er ein fin, fin film. Vonleg vil folk sjå han, og vonleg blir det eit godt nytt år for Chile med ny grunnlov.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Dominga Sotomayor Castillo
Godt nyttår, Chile (Orig.tittel: Tarde para morir joven)
Med: Demian Hernández, Antar Machado, Antonia Zegers
Sekstenåringen Sofía (Hernández) bur saman med faren og syskena i eit kollektiv av frie sjeler utanfor Santiago den sommaren dei feirar nyttår og ei ny tid, sidan ein demokratisk vald president skal ta plassen til Pinochet i 1990. Sommaren er spennande, sansane er sterke.
Frå ungdommen
Sentrale saker for kule Sofía er kjederøyking, kanskje seksuell debut og spørsmålet om mora kjem på festen. Vetlesystera tenker berre på hunden som stakk av. Ikkje forvent gode forklaringar på protestane i Chile i dag eller forrykande framdrift. Stemning og miljøskildring meistrar derimot Dominga Sotomayor til fulle. Som i De jueves a domingo (Frå torsdag til søndag) viser ho stor teft for å sjå verda gjennom linsa til den yngre garde. Demian Hernández som Sofía er glimrande med sine søkande blikk. Ho er skråsikkert usikker som berre tenåringar kan vere. Uroa i augo skin gjennom dampande røyk. Filmen er full av fine detaljar, som ein 2CV-kassebil og hund i sakte film. Slikt pregar minna frå ein dramatisk sommar for ein tenåring på veg mot livet. Skildringa av oppvekst er ofseleg god.
Poetisk politikk
Berre allegorisk anar vi overgangen landet står andsynes. Framtida med eigne avgjerder i vaksenlivet er lunefull. Å rive seg laus er like vanskeleg for Sofía som det er for Chile å bryte med arven frå Augusto Pinochet. Tittelen kan verke som ein parodi på Mirakelet i Turistmål, men han er god. Han tydeleggjer parallellen mellom det personlege og det nasjonale. Om Pablo Larraín plar briske seg med ironisk distanse midt i det politiske smørauget, speglar Sotomayor det politiske poetisk frå periferien.
Regissøren teiknar eit tidsbilete i roleg rytme. Fargetonane er framifrå, og filmen har nærast ei taktil kjensle av sommarminne. Estefania Larraín har gjort ein nydeleg jobb med produksjonsdesign, som i dei fleste chilenske filmar på kino i Noreg (Stem nei, El Club, En fantastisk kvinne og Neruda). Stemninga blir løfta av ei perlerad av chilensk pop og rock, pluss den såraste trekkspelversjon av «Eternal Flame» gjennom tidene. Godt nyttår, Chile er ein fin, fin film. Vonleg vil folk sjå han, og vonleg blir det eit godt nytt år for Chile med ny grunnlov.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.