Fascinerande og komiskSiri Amalie skriv reinhekla diktaturlyrikk.DIKTSiri Amalie :Soloppgang i Nord

Siri Amalie Oftestad skriv reinhekla diktaturlyrikk.

Siri Amalie Oftestad har nyleg gjeve ut den fjerde diktsamlinga si.
Siri Amalie Oftestad har nyleg gjeve ut den fjerde diktsamlinga si.
Publisert

Siri Amalie Oftestad har med Soloppgang i Nord rett og slett skrive reinhekla propagandalyrikk som idealiserer den fiktive eineherskaren Vår Leder og landet Nord. Både omslagsbiletet til boka, som syner ei asiatisk kvinne i uniform som dreier eit raudt silkebanner mot ein blå himmel, men sjølvsagt også diktingrediensane, personkulten og den underdanige språktonen, gjer at underteikna iblant ser for seg Nord-Korea.

Harmonisk og ryddig

Landet Nord er harmonisk og ryddig. Ekteskap og seksuelle forhold består i dette riket av ein trekant som alltid inkluderer leiaren. Frukttrea har eigne fruktlegar, og trafikkonstablar dirigerer trafikken i bilfrie og mennesketomme gater «som om landet er for flinkt for seg selv». Dikttitlar som «En sang om vår leder» og «Det magiske skjær over en fabrikk» og vers som «her i Nord finnes det ingen prostituerte,/ ingen rusavhengige eller uteliggere/ ( … ) fordi landet vårt er så vakkert», kling velkjende, tomme, motseiingsfulle og klisjéprega.

Poeten Oftedal underkastar seg propagandaspråket om lag slik undersåttane har kasta andletet sitt til jorda. Oftedals prosjekt er å undersøkje språket diktaturstaten legitimerer seg gjennom. Det vanlege, om ein ser på til dømes tendensane i DDR-propagandaen, er at han inneheld skremsler knytte til ytre fiendar for å styrkja det indre samhaldet. Difor oppfattar eg den vennlege tonen i desse dikta som uvanleg i propagandasamanheng. Og kvifor verkar dei fleste propagandistiske lovsongane så naive? Om folket lærer at staten er ein utvida del av familien, og betraktar statsleiaren som far, vert folket til ungar. Og naivismen vert den føretrekte forma.

Særeige

Når poeten Oftedal opptrer som lojal sekretær for det fiktive diktaturet, er det ei maske. Harmonien slår ofte ufrivillig sprekkar og fram tyt det latterlege, absurde og spor av individualitet. Som når leiaren vert sjalu på det idealiserte biletet av seg sjølv. Eller når den marsjerande byrjar å tenkje taktfaste tankar om forbodne leskedrikkar.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement