Ein moderne klassikar
Lyslandet gjev oss eit omfattande bilete av diktaren Åse-Marie Nesse.
Åse-Marie Nesse (1934–2001) debuterte i 1970 og gav ut tolv diktsamlingar i alt.
Foto: Samlaget
Dikt
Åse-Marie Nesse:
Lyslandet. Dikt i utval 1970–2000
Utval og forord ved Karen Selma Mariendal
Samlaget
Åse-Marie Nesse (1934–2001) var eit mangfaldig menneske. Ho var litteraturgranskar, germanist, omsetjar – og diktar. Ho må ha vore eit arbeidsjarn, for ved sida av det akademiske yrket gav ho ut ikkje mindre enn tolv diktsamlingar. Ho debuterte i 1970. Og all lærdomen sin støypte ho om til klangfulle vers.
Som Karen Selma Mariendal peikar på i føreordet, var ho eit klassisk åndsmenneske, og omsetjinga hennar av båe banda av Goethes Faust ragar høgt i norsk omsetjingskunst. Då eg tok allmenn litteraturvitskap grunnfag i Bergen på slutten av nittitalet, var det den versjonen vi nytta i Goethe-førelesingane, og det var nok fyrste møtet mitt med skrivekunsten hennar.
Men her skal vi konsentrera oss om diktaren Åse-Marie Nesse, som vi får eit omfattande bilete av i Lyslandet. Eit av dei beste dikta i samlinga er det nydelege hyllingsdiktet til Olav Nygard, henta frå Til ord skal du bli (1973), og eg siterer eit par vers frå siste strofe:
Men du var skald. Og dine kvad er blanke
krystallar frå ein løynleg lava-eld.
Enn syng det under tusen etervenger,
ditt skapings-ord: Ein jordson lekkjun sprengjer!
Her ser vi tydeleg kor viktig forma var for Nesse, og kor godt ho klarar å gje nytt liv til den gamle metriske diktinga. Men vel så mykje finn vi modernistiske dikt, og det finst eigenleg ikkje nokon motsetnad mellom desse uttrykksformene i diktarverda hennar. Kanskje er det nettopp difor ho er vorten ein av våre mest folkekjære diktarar.
Ho er ein typisk sentrallyrikar, som diktar om døden, livet og kjærleiken, men nok mest om livet: «– og livet er eit tre med fantastiske frukter –/ med blomar og menneske, fuglar og stjerner/ i solgult og sjokkrosa, irrgrønt og purpur».
Eller som det vert sagt ein annan stad: «Dag for dag må vi sprengje oss ut av mørket/ lik stjerner».
Hjå Nesse finn vi ei hardt tilkjempa tru på at humanismen og dei gode kreftene vinn over det som trugar mennesket: «Og dei saga opp dagen i bitar/ Og dei gav deg mørket å ete/ Og dei gav deg mismod å drikke/ Men du heldt fram med å synge.» Det gjorde Nesse òg; ho miste aldri trua på at diktinga til sjuande og sist gjer oss til betre menneske, og at ho rømer livsviktige åndsverdiar. Dette var det credoet Åse-Marie Nesse staka livet ut etter, og Lyslandet er ein framifrå introduksjon til det diktariske universet hennar.
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er
litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dikt
Åse-Marie Nesse:
Lyslandet. Dikt i utval 1970–2000
Utval og forord ved Karen Selma Mariendal
Samlaget
Åse-Marie Nesse (1934–2001) var eit mangfaldig menneske. Ho var litteraturgranskar, germanist, omsetjar – og diktar. Ho må ha vore eit arbeidsjarn, for ved sida av det akademiske yrket gav ho ut ikkje mindre enn tolv diktsamlingar. Ho debuterte i 1970. Og all lærdomen sin støypte ho om til klangfulle vers.
Som Karen Selma Mariendal peikar på i føreordet, var ho eit klassisk åndsmenneske, og omsetjinga hennar av båe banda av Goethes Faust ragar høgt i norsk omsetjingskunst. Då eg tok allmenn litteraturvitskap grunnfag i Bergen på slutten av nittitalet, var det den versjonen vi nytta i Goethe-førelesingane, og det var nok fyrste møtet mitt med skrivekunsten hennar.
Men her skal vi konsentrera oss om diktaren Åse-Marie Nesse, som vi får eit omfattande bilete av i Lyslandet. Eit av dei beste dikta i samlinga er det nydelege hyllingsdiktet til Olav Nygard, henta frå Til ord skal du bli (1973), og eg siterer eit par vers frå siste strofe:
Men du var skald. Og dine kvad er blanke
krystallar frå ein løynleg lava-eld.
Enn syng det under tusen etervenger,
ditt skapings-ord: Ein jordson lekkjun sprengjer!
Her ser vi tydeleg kor viktig forma var for Nesse, og kor godt ho klarar å gje nytt liv til den gamle metriske diktinga. Men vel så mykje finn vi modernistiske dikt, og det finst eigenleg ikkje nokon motsetnad mellom desse uttrykksformene i diktarverda hennar. Kanskje er det nettopp difor ho er vorten ein av våre mest folkekjære diktarar.
Ho er ein typisk sentrallyrikar, som diktar om døden, livet og kjærleiken, men nok mest om livet: «– og livet er eit tre med fantastiske frukter –/ med blomar og menneske, fuglar og stjerner/ i solgult og sjokkrosa, irrgrønt og purpur».
Eller som det vert sagt ein annan stad: «Dag for dag må vi sprengje oss ut av mørket/ lik stjerner».
Hjå Nesse finn vi ei hardt tilkjempa tru på at humanismen og dei gode kreftene vinn over det som trugar mennesket: «Og dei saga opp dagen i bitar/ Og dei gav deg mørket å ete/ Og dei gav deg mismod å drikke/ Men du heldt fram med å synge.» Det gjorde Nesse òg; ho miste aldri trua på at diktinga til sjuande og sist gjer oss til betre menneske, og at ho rømer livsviktige åndsverdiar. Dette var det credoet Åse-Marie Nesse staka livet ut etter, og Lyslandet er ein framifrå introduksjon til det diktariske universet hennar.
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er
litteraturvitar.
Hjå Nesse finn vi ei hardt tilkjempa tru på humanismen.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.