JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Datafolk som duger

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3710
20170217
3710
20170217

I Trump-ståket har ein russisk dataskandale gått under radaren i det meste av vestleg presse. Seks dataekspertar i den russiske tryggingstenesta FSB – det ikkje-sovjetiske namnet på KGB – er arresterte, to av dei sikta etter den russiske landssvikparagrafen. Som vanleg er i så delikate saker, er det få andre enn Moskva-avisa Novaja Gazeta og radiostasjonen Moskvas Ekko (Ekho Moskvy) som har ofra plass og tid.

To av dei, ein oberst og ein major, fekk ein sekk over hovudet og vart førde ut or salen av handfaste folk under eit møte i leiargruppa i FSB ein av dei første dagane i desember i fjor. Ikkje før i slutten av januar kom det ei «kunngjering» i form av ein lekkasje. Obersten var Sergej Mikhailov, han var nestsjef for avdelinga for datatryggleik i organisasjonen. Majoren heiter Dmitrij Dokutsjajev og arbeidde i den same avdelinga.

Det dei er sikta for, er at dei hadde hakka seg inn på data-adressa til statsminister Dmitrij Medvedev, visestatsminister Arkadij Dvorkovitsj og nokre andre. Novaja Gazeta skriv at dei alt for ti år sidan hakka seg inn på viktige adresser i Estland. (Der gjekk heile datanettet i svart for ti år sidan under krangelen om flytting av eit sovjetisk minnesmerke frå sentrum i Tallinn til ein park utanfor byen). Dei kom seg òg inn på andre adresser og dreiv utpressing: «Datamaskina di tek til å verka att om du betaler ei lita avgift».

Det som dei russiske avisene spekulerer på, er om Mikhailov òg var mannen bak datainnbrotet hos både det demokratiske og det republikanske partiet i USA. Novaja Gazeta hevdar at styresmaktene kom på sporet etter at Mikhailov og folk i krinsen hans hadde skrytt av slike prestasjonar. Om det er sant, er det ikkje vanskeleg å skjøna at amerikanarane var svært diskré da det vart spørsmål om dei hadde gode nok kjelder for påstandane om at Kreml stod bak datainnbrota i USA.

Men Novaja Gazeta har eit namn til: Dmitrij Alperovitsj var ein russisk dataekspert som emigrerte til USA for om lag tolv år sidan. Han leier eit datadetektivfirma som heiter Crowdstrike. Det vurderer trugsmål mot datasystem. Ein annan amerikansk ekspert, Brian Krebs, har skrive mykje om han, og det seinaste frå Krebs på nettet stod no tysdag morgon. Det galdt innbrot i datasystemet til tolv internasjonale hotellkjeder. Så det krev tid om ein skal fylgja med.

Det er ingen reklame for det demokratiske partiet i USA at russarar braut seg inn i datasystemet. Men det er det heller ikkje for den russiske tryggingstenesta at nestsjefen vert arrestert – om no den historia er sann. Men det at ho vart halden hemmeleg i mest to månader, seier kanskje sitt?

Er russarane så dyktige, da? Eg har eit minne om ein kjenning i Moskva. Han heitte Sjakhsubajev og var på min alder. Han stelte med kybernetikk, som det heitte den gongen. Eg spurde han ein dag kor langt framme russarane var, og han meinte at «vi ligg ein generasjon etter amerikanarane i praktisk bruk (ein generasjon var rekna som fem år på den tida), men teoretisk har vi nok eit lite forsprang». Han var opposisjonell, og KGB interesserte seg meir for han enn triveleg var. Men han var så pass til russisk patriot at eg tenkte det var best å «slå av litt for kjentfolk».

Da Gorbatsjov kom til makta, utvandra han til England og starta eit datafirma i London. Etter nokre år var han mangemillionær, like før han døydde av hjartesvikt. Mange russarar av den årsklassa gjorde det da dei var rundt 50. Somme hjelpte godt til med alkohol, men ikkje Sjakhsubajev.

For oss som vart fødde i 1940, var det betre å ha dei første 15 åra på Inderøy enn å ha dei i Sovjetunionen.

Per Egil Hegge

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I Trump-ståket har ein russisk dataskandale gått under radaren i det meste av vestleg presse. Seks dataekspertar i den russiske tryggingstenesta FSB – det ikkje-sovjetiske namnet på KGB – er arresterte, to av dei sikta etter den russiske landssvikparagrafen. Som vanleg er i så delikate saker, er det få andre enn Moskva-avisa Novaja Gazeta og radiostasjonen Moskvas Ekko (Ekho Moskvy) som har ofra plass og tid.

To av dei, ein oberst og ein major, fekk ein sekk over hovudet og vart førde ut or salen av handfaste folk under eit møte i leiargruppa i FSB ein av dei første dagane i desember i fjor. Ikkje før i slutten av januar kom det ei «kunngjering» i form av ein lekkasje. Obersten var Sergej Mikhailov, han var nestsjef for avdelinga for datatryggleik i organisasjonen. Majoren heiter Dmitrij Dokutsjajev og arbeidde i den same avdelinga.

Det dei er sikta for, er at dei hadde hakka seg inn på data-adressa til statsminister Dmitrij Medvedev, visestatsminister Arkadij Dvorkovitsj og nokre andre. Novaja Gazeta skriv at dei alt for ti år sidan hakka seg inn på viktige adresser i Estland. (Der gjekk heile datanettet i svart for ti år sidan under krangelen om flytting av eit sovjetisk minnesmerke frå sentrum i Tallinn til ein park utanfor byen). Dei kom seg òg inn på andre adresser og dreiv utpressing: «Datamaskina di tek til å verka att om du betaler ei lita avgift».

Det som dei russiske avisene spekulerer på, er om Mikhailov òg var mannen bak datainnbrotet hos både det demokratiske og det republikanske partiet i USA. Novaja Gazeta hevdar at styresmaktene kom på sporet etter at Mikhailov og folk i krinsen hans hadde skrytt av slike prestasjonar. Om det er sant, er det ikkje vanskeleg å skjøna at amerikanarane var svært diskré da det vart spørsmål om dei hadde gode nok kjelder for påstandane om at Kreml stod bak datainnbrota i USA.

Men Novaja Gazeta har eit namn til: Dmitrij Alperovitsj var ein russisk dataekspert som emigrerte til USA for om lag tolv år sidan. Han leier eit datadetektivfirma som heiter Crowdstrike. Det vurderer trugsmål mot datasystem. Ein annan amerikansk ekspert, Brian Krebs, har skrive mykje om han, og det seinaste frå Krebs på nettet stod no tysdag morgon. Det galdt innbrot i datasystemet til tolv internasjonale hotellkjeder. Så det krev tid om ein skal fylgja med.

Det er ingen reklame for det demokratiske partiet i USA at russarar braut seg inn i datasystemet. Men det er det heller ikkje for den russiske tryggingstenesta at nestsjefen vert arrestert – om no den historia er sann. Men det at ho vart halden hemmeleg i mest to månader, seier kanskje sitt?

Er russarane så dyktige, da? Eg har eit minne om ein kjenning i Moskva. Han heitte Sjakhsubajev og var på min alder. Han stelte med kybernetikk, som det heitte den gongen. Eg spurde han ein dag kor langt framme russarane var, og han meinte at «vi ligg ein generasjon etter amerikanarane i praktisk bruk (ein generasjon var rekna som fem år på den tida), men teoretisk har vi nok eit lite forsprang». Han var opposisjonell, og KGB interesserte seg meir for han enn triveleg var. Men han var så pass til russisk patriot at eg tenkte det var best å «slå av litt for kjentfolk».

Da Gorbatsjov kom til makta, utvandra han til England og starta eit datafirma i London. Etter nokre år var han mangemillionær, like før han døydde av hjartesvikt. Mange russarar av den årsklassa gjorde det da dei var rundt 50. Somme hjelpte godt til med alkohol, men ikkje Sjakhsubajev.

For oss som vart fødde i 1940, var det betre å ha dei første 15 åra på Inderøy enn å ha dei i Sovjetunionen.

Per Egil Hegge

Det er ingen reklame for det demokratiske partiet i USA at russarar braut seg inn i datasystemet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.

Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.

Foto: Grethe Nygaard, Rogaland Teater

TeaterMeldingar
DAG OG TID

Festleg framsyning av musikalen Matilda

Matilda har i årevis gjort suksess som musikal. No også på Rogaland Teater.

Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).

Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Grått og keisamt

Bestion mislukkast i å modernisera Scarlatti og Dvořák.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

HumorFeature

Matprat og alder

Sei meg korleis du uttalar namn på matvarer, og eg skal seia kor gamal du er.

May Linn Clement
HumorFeature

Matprat og alder

Sei meg korleis du uttalar namn på matvarer, og eg skal seia kor gamal du er.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis