Corona-vaksine
Gerd M. Tinglum: «Corona Schröter (1751–1802) Vassolei, Ranunculus hederaceus, utryddet, 1991». © Tinglum, Gerd M./BONO.
Foto: Nasjonalmuseet
Det er sørgjeleg at nokre ørsmå virus har fått lov til å skjemme eit godt ølmerke, så vel som eit av dei vakraste kvinnenamna eg veit om. Så her er eit forsøk på å tilføre meir positive konnotasjonar i desse sjukdomstider.
Den norske konseptkunstnaren Gerd Tinglum har laga eit vakkert portrett av den tyske songaren, komponisten og tekstforfattaren Corona Schröter. Schröter var kjend i samtida, mellom anna for musikken ho laga for omgangsvennane Friedrich Schiller og Johann Wolfgang von Goethe. Men slik tilfellet ofte er med kvinnelege stortalent, vart ho gløymd så snart ho døydde.
Derfor har Tinglum innlemma Corona Schröter i serien Usynliggjorte, utryddede og truede arter 1991, med 30 kvinneportrett utførte i den grafiske teknikken silketrykk. For å understreke kor lettforgjengelege kvinners merittar vert i ei historieskriving der menn har ført pennen, har ho lagt ei plante over ansiktet hennar – ein art som vart utrydda i Noreg i 1950-åra.
Måten den vakre kvinna med den imponerande hårpryden vert samanstilt med ein blome på, har store estetiske kvalitetar. Såleis ymtar Tinglum om at kvinnene vert nett det – reduserte til venleik og pryd. Men når vi ser nærare på verka, innser kven som er avbilda og kva plante vi har føre oss, får dei stor slagkraft. Denne genialt elegante symbolbruken og den treffsikre utforminga er noko av grunnen til at serien er rekna som eit hovudverk og innkjøpt av Nasjonalmuseet.
Tinglum minner oss såleis om at vi aldri må gløyme å sjå attom overflata. Såleis er det også med namn på sjukdommar.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er sørgjeleg at nokre ørsmå virus har fått lov til å skjemme eit godt ølmerke, så vel som eit av dei vakraste kvinnenamna eg veit om. Så her er eit forsøk på å tilføre meir positive konnotasjonar i desse sjukdomstider.
Den norske konseptkunstnaren Gerd Tinglum har laga eit vakkert portrett av den tyske songaren, komponisten og tekstforfattaren Corona Schröter. Schröter var kjend i samtida, mellom anna for musikken ho laga for omgangsvennane Friedrich Schiller og Johann Wolfgang von Goethe. Men slik tilfellet ofte er med kvinnelege stortalent, vart ho gløymd så snart ho døydde.
Derfor har Tinglum innlemma Corona Schröter i serien Usynliggjorte, utryddede og truede arter 1991, med 30 kvinneportrett utførte i den grafiske teknikken silketrykk. For å understreke kor lettforgjengelege kvinners merittar vert i ei historieskriving der menn har ført pennen, har ho lagt ei plante over ansiktet hennar – ein art som vart utrydda i Noreg i 1950-åra.
Måten den vakre kvinna med den imponerande hårpryden vert samanstilt med ein blome på, har store estetiske kvalitetar. Såleis ymtar Tinglum om at kvinnene vert nett det – reduserte til venleik og pryd. Men når vi ser nærare på verka, innser kven som er avbilda og kva plante vi har føre oss, får dei stor slagkraft. Denne genialt elegante symbolbruken og den treffsikre utforminga er noko av grunnen til at serien er rekna som eit hovudverk og innkjøpt av Nasjonalmuseet.
Tinglum minner oss såleis om at vi aldri må gløyme å sjå attom overflata. Såleis er det også med namn på sjukdommar.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.