JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Trekantdrama

Graham Swift leverer ein forførande roman om ei svunnen tid.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Graham Swift, som fekk Bookerprisen i 1996, har skrive ei rekkje romanar, essay og novellesamlingar.

Graham Swift, som fekk Bookerprisen i 1996, har skrive ei rekkje romanar, essay og novellesamlingar.

Foto: Janus van den Eijnden

Graham Swift, som fekk Bookerprisen i 1996, har skrive ei rekkje romanar, essay og novellesamlingar.

Graham Swift, som fekk Bookerprisen i 1996, har skrive ei rekkje romanar, essay og novellesamlingar.

Foto: Janus van den Eijnden

2794
20210115
2794
20210115

Roman

Graham Swift:

Her er vi

Omsett av Ragnhild Eikli
Gyldendal

Graham Swift har sidan 1980-talet, med romanen Waterland, hatt ein sikker posisjon i internasjonal litteratur. Han fekk Booker-prisen i 1996 for Last Orders (Siste runde på norsk (2002)), og årets roman er den sjette i norsk språkdrakt. Han har ei særskild evne til å skildre dei flytande overgangane mellom fortid og notid der minne, tap og sakn gir ein klangbotn av lett nostalgi og ein lengt etter den uhandgripelege magien i livet.

Konkret magi

I Her er vi er magien heilt konkret, sidan omdreiingspunktet er ein ung tryllekunstnar som opptrer på Brighton Palace Pier sommaren og hausten 1959, før han forsvinn og aldri blir funnen, ikkje av dei næraste, ikkje av politiet. Men før vi når dit, får vi historia om fattigguten Ronnie Deane, som under krigen blir evakuert frå London til ein tryggare stad i Oxfordshire, hos det barnlause ekteparet Lawrence. Eric Lawrence er gammal tryllekunstnar, og no lærer han bort knepa til Ronnie, som går opp i rolla og etter kvart blir den store attraksjonen i Brighton, saman med assistenten Evie White og konferansieren Jack Robbins. Saman blir dei eit trekløver med kunstnarnamna Pablo, Eve og Jack Robinson.

Men trekantar har ein tendens til å gå i oppløysing, for sjølv om Ronnie og Evie forlovar seg, blir det Jack som endar opp med Evie, og som enke i 2009 tenkjer ho tilbake på dette året dei tre hadde saman, 1959, og på kva som eigentleg hende med Ronnie.

«Man kunne iscenesette utrolige forvandlinger, men ikke endre de grunnleggende tingene i livet», heiter det ein stad. Men magiens og illusjonens verste fiende er det verkelege, og Ronnie Deane blir stadig konfrontert med ei røynd som han ikkje kan trylle bort, sjølv om han utfører spektakulære og nærast uforklarlege nummer.

Far hans var fjern og fråverande, sjømann og krigsseglar, og litt ut i krigen er han borte på havet. Mora overlever på strøjobbar, og når krigen er over, blir Ronnie levert tilbake frå fosterheimen og må greie seg sjølv med det han har lært – å trylle fram eller trylle bort.

Val i livet

Så, hausten 1959, blir mora sjuk, og Ronnie drar frå Brighton til London, men han kjem for seint; noko forblir usagt mellom dei, slik det også blir mellom han og Evie og mellom Evie og Jack i eit 50-årig ekteskap.

Det handlar om kva val ein tar i livet, og dei vala ein ikkje tar, og når Evie White som 75-årig enke ser tilbake, blir alt vove saman i eit magisk overlys av minne og kjensler for eit år og ei tid ho forlét utan nokon gong å forlate det. Berre Ronnie Deane forlét alt ved å forsvinne frå scenen og frå livet.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Graham Swift:

Her er vi

Omsett av Ragnhild Eikli
Gyldendal

Graham Swift har sidan 1980-talet, med romanen Waterland, hatt ein sikker posisjon i internasjonal litteratur. Han fekk Booker-prisen i 1996 for Last Orders (Siste runde på norsk (2002)), og årets roman er den sjette i norsk språkdrakt. Han har ei særskild evne til å skildre dei flytande overgangane mellom fortid og notid der minne, tap og sakn gir ein klangbotn av lett nostalgi og ein lengt etter den uhandgripelege magien i livet.

Konkret magi

I Her er vi er magien heilt konkret, sidan omdreiingspunktet er ein ung tryllekunstnar som opptrer på Brighton Palace Pier sommaren og hausten 1959, før han forsvinn og aldri blir funnen, ikkje av dei næraste, ikkje av politiet. Men før vi når dit, får vi historia om fattigguten Ronnie Deane, som under krigen blir evakuert frå London til ein tryggare stad i Oxfordshire, hos det barnlause ekteparet Lawrence. Eric Lawrence er gammal tryllekunstnar, og no lærer han bort knepa til Ronnie, som går opp i rolla og etter kvart blir den store attraksjonen i Brighton, saman med assistenten Evie White og konferansieren Jack Robbins. Saman blir dei eit trekløver med kunstnarnamna Pablo, Eve og Jack Robinson.

Men trekantar har ein tendens til å gå i oppløysing, for sjølv om Ronnie og Evie forlovar seg, blir det Jack som endar opp med Evie, og som enke i 2009 tenkjer ho tilbake på dette året dei tre hadde saman, 1959, og på kva som eigentleg hende med Ronnie.

«Man kunne iscenesette utrolige forvandlinger, men ikke endre de grunnleggende tingene i livet», heiter det ein stad. Men magiens og illusjonens verste fiende er det verkelege, og Ronnie Deane blir stadig konfrontert med ei røynd som han ikkje kan trylle bort, sjølv om han utfører spektakulære og nærast uforklarlege nummer.

Far hans var fjern og fråverande, sjømann og krigsseglar, og litt ut i krigen er han borte på havet. Mora overlever på strøjobbar, og når krigen er over, blir Ronnie levert tilbake frå fosterheimen og må greie seg sjølv med det han har lært – å trylle fram eller trylle bort.

Val i livet

Så, hausten 1959, blir mora sjuk, og Ronnie drar frå Brighton til London, men han kjem for seint; noko forblir usagt mellom dei, slik det også blir mellom han og Evie og mellom Evie og Jack i eit 50-årig ekteskap.

Det handlar om kva val ein tar i livet, og dei vala ein ikkje tar, og når Evie White som 75-årig enke ser tilbake, blir alt vove saman i eit magisk overlys av minne og kjensler for eit år og ei tid ho forlét utan nokon gong å forlate det. Berre Ronnie Deane forlét alt ved å forsvinne frå scenen og frå livet.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

I Her er vi er magien heilt konkret.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis