Tekstar frå periferien
Heldigvis kjem også uetablerte forfattarar på trykk.
Dikt
Fredrik Møystad:
Dikt
Kolofon forlag
Finst det eit liv utanfor Sehesteds plass? Ikkje godt å seia for oss som er vane med at det meste av norsk litteratur kjem derifrå. Men det eksisterer faktisk småforlag som Kolofon, som gjev uetablerte forfattarar ein sjanse. Dei fungerer som eit pustehol for dei som fell utanfor det vanlege, etablerte forlagssystemet.
For det er på det reine at det finst mange menneske med skrivekløe her i landet, og vegen til parnasset er lang og krokut. Rett nok må forfattarane på slike forlag sjølv yta ein monaleg skjerv for å koma på trykk, men det er tydeleg at fleire er viljuge til å gå denne vegen for å få publisert tekstane sine. Desse forlaga har såleis heilt klart ein misjon i norsk ålmente, som eit slags supplement til storforlaga.
Eit slags potpurri
Fredrik Møystad er ein av dei. Samlinga Dikt er ein slags potpurri over klassiske og frie vers, utan at det i og for seg er noko negativt: «Hjemløs er sorgen; sort og uten navn;/ en fugl som lydløst skygger dine skritt./ Hjemløs er sorgen, lik en gammel ravn/ med blikket alltid hvilende i ditt.» Dette er nok eit av dei beste dikta i samlinga, upretensiøst og einfelt. Men samlinga rommar òg meir ambisiøse ekfrastiske dikt, altså tekstar som omtalar kunstverk, mellom anna eit godt om van Gogh: «en sverm av sprikende skrifttegn/ over jordens ordløse grøde.» Attmed desse dikta finst det òg mindre gode tekstar konsulenten på eit større forlag nok hadde gjeve forfattaren beskjed om å arbeida vidare med.
Forma er tradisjonell, og sujetta er dei vanlege sentrallyriske emna: kjærleiken og døden. Nokre av dei beste dikta dreiar seg nettopp om døden, særleg eitt med desse fine sluttlinene: «Han venter til du kommer til grinda./ Da tar han hånden din/ og leder deg ut til nye/ land og riker.»
Men vi finn òg eit omfangsrikt dikt om vennskapet, som i rytmiske vers skildrar nærleiken og godhugen som kan oppstå mellom nære venner: «Vi lekte vi var på prærien/ under en brennende sol./ Vi diktet en hest og en stall,/ og i låven en grønn karjol.»
Fleire røyster
I vår postmoderne samtid er det salongfähig å framheva kor viktig det er at mange røyster og perspektiv kjem til uttrykk i det offentlege.
Det skadar absolutt ikkje at vi får høyra røysta til Fredrik Møystad òg.
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dikt
Fredrik Møystad:
Dikt
Kolofon forlag
Finst det eit liv utanfor Sehesteds plass? Ikkje godt å seia for oss som er vane med at det meste av norsk litteratur kjem derifrå. Men det eksisterer faktisk småforlag som Kolofon, som gjev uetablerte forfattarar ein sjanse. Dei fungerer som eit pustehol for dei som fell utanfor det vanlege, etablerte forlagssystemet.
For det er på det reine at det finst mange menneske med skrivekløe her i landet, og vegen til parnasset er lang og krokut. Rett nok må forfattarane på slike forlag sjølv yta ein monaleg skjerv for å koma på trykk, men det er tydeleg at fleire er viljuge til å gå denne vegen for å få publisert tekstane sine. Desse forlaga har såleis heilt klart ein misjon i norsk ålmente, som eit slags supplement til storforlaga.
Eit slags potpurri
Fredrik Møystad er ein av dei. Samlinga Dikt er ein slags potpurri over klassiske og frie vers, utan at det i og for seg er noko negativt: «Hjemløs er sorgen; sort og uten navn;/ en fugl som lydløst skygger dine skritt./ Hjemløs er sorgen, lik en gammel ravn/ med blikket alltid hvilende i ditt.» Dette er nok eit av dei beste dikta i samlinga, upretensiøst og einfelt. Men samlinga rommar òg meir ambisiøse ekfrastiske dikt, altså tekstar som omtalar kunstverk, mellom anna eit godt om van Gogh: «en sverm av sprikende skrifttegn/ over jordens ordløse grøde.» Attmed desse dikta finst det òg mindre gode tekstar konsulenten på eit større forlag nok hadde gjeve forfattaren beskjed om å arbeida vidare med.
Forma er tradisjonell, og sujetta er dei vanlege sentrallyriske emna: kjærleiken og døden. Nokre av dei beste dikta dreiar seg nettopp om døden, særleg eitt med desse fine sluttlinene: «Han venter til du kommer til grinda./ Da tar han hånden din/ og leder deg ut til nye/ land og riker.»
Men vi finn òg eit omfangsrikt dikt om vennskapet, som i rytmiske vers skildrar nærleiken og godhugen som kan oppstå mellom nære venner: «Vi lekte vi var på prærien/ under en brennende sol./ Vi diktet en hest og en stall,/ og i låven en grønn karjol.»
Fleire røyster
I vår postmoderne samtid er det salongfähig å framheva kor viktig det er at mange røyster og perspektiv kjem til uttrykk i det offentlege.
Det skadar absolutt ikkje at vi får høyra røysta til Fredrik Møystad òg.
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er litteraturvitar.
Samlinga Dikt er ein slags potpurri over klassiske og frie vers.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.