Stort frå Belarus
Eva Vezjnavets skriv med fandenivaldsk sorg over heimlandet.
Eva Vezjnavets, psevdonym for Svjatlana Kurs, blir sett på som ein av dei mest originale samtidsforfattarane frå Belarus, skriv forlaget.
Foto: Alenz Kazlova
Roman
Eva Vezjnavets:
Hva leter du etter, ulv?
Omsett av Marina Hobbel
Existenz Forlag
Dei siste ti åra har Belarus mottatt to nobelprisar: litteraturprisen i 2015 til Svetlana Aleksijevitsj og fredsprisen i 2022 til Ales Bjaljatski. Bjaljatski har sete fengsla sidan 2021, skulda for skattesvik. Aleksijevitsj lever i eksil i Berlin.
Journalisten og forfattaren Svjatlana Kurs (f. 1972) lever også i eksil, og nyleg kom romanen Hva leter du etter, ulv?, skriven under psevdonymet Eva Vezjnavets, i norsk omsetjing ved Marina Hobbel, fødd i Minsk og busett i Oslo sidan 2003.
Det er ein kort roman som opnar Existenz Forlags serie «Samtidslitteratur fra Belarus», og dersom det kjem fleire romanar av same kaliber, er det mykje å gle seg til, for bøker frå Belarus fyller ikkje akkurat hyllene her til lands. Ved sida av Aleksijevitsj kjenner eg berre til Vasil Bykavs roman Sotnikaw, skriven i 1970 og utgjeven i norsk omsetjing 2008 på Solum Bokvennen.
Å vere på vakt
Bykavs overordna tema er andre verdskrigen, belarusiske partisanar og kampen mot tyske og belarusiske nazistar. Vezjnavets har også dette på blokka, men ho femnar vidare og dekker dei siste hundre åra av belarusisk historie, fortald gjennom hovudpersonen Ryna og bestemora Darfeja på 102 år.
Det startar med at den alkoholiserte Ryna får sparken frå ein pleieheim i Darmstadt i Tyskland, der ho har jobba i ti år. Da ho får vite at bestemora er død, reiser ho heim til den fiktive landsbyen Nauhalnaje søraust i Belarus. Her voks ho opp hos bestemor si i eit hus som var delt mellom foreldra og bestemora. Huset heiter Aredeber, frå latin are debere, som tyder «ver på vakt», og det er nettopp det heile romanen handlar om: å vere på vakt.
Når Ryna kjem heim, blir det bestemora si stemme saman med mange andre stemmer som tar over, i form av alt ho har notert i hefta ho lét etter seg, og her får vi ein usminka, galgenhumoristisk og jordnær gjennomgang av Belarus’ historie frå første verdskrigen, revolusjonen, kollektiviseringa, tvangsflyttingar, inndragingar, pogromar og massedrap både før og under begge dei store krigane, der Belarus kom i skvis mellom polakkar, russarar og tyskarar, med jødane som den store syndebukken for alle partar: «Før sto det ett jødisk hus for våre to i Lipen, men nå er det bare fem familier igjen i hele byen! Gamle Maryja spøker: ‘Om det skjer noe nå, blir det ikke mye jobb med oss for dere!’»
På vakt mot trapper
Bestemor Darfeja nyt stor respekt i lokalsamfunnet som healer og jordmor; ho kjenner plantelivet i skogane og myrlandskapet rundt landsbyen, både dei giftige og dei til medisinsk bruk. Men myrane blir drenerte for å skape matjord, og dette trugar artsmangfaldet.
Det ligg eit folkloristisk slør over teksten som kler han og gjer han mangfaldig og mystisk på same tid, og når Ryna mot slutten leitar opp og opnar ein gammal mytisk brønn som er graven ned, er det heilt i tråd med det ho har vakse opp med: are debere – ver på vakt.
Hva leter du etter, ulv? er ein roman som slår hardt.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar for Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Eva Vezjnavets:
Hva leter du etter, ulv?
Omsett av Marina Hobbel
Existenz Forlag
Dei siste ti åra har Belarus mottatt to nobelprisar: litteraturprisen i 2015 til Svetlana Aleksijevitsj og fredsprisen i 2022 til Ales Bjaljatski. Bjaljatski har sete fengsla sidan 2021, skulda for skattesvik. Aleksijevitsj lever i eksil i Berlin.
Journalisten og forfattaren Svjatlana Kurs (f. 1972) lever også i eksil, og nyleg kom romanen Hva leter du etter, ulv?, skriven under psevdonymet Eva Vezjnavets, i norsk omsetjing ved Marina Hobbel, fødd i Minsk og busett i Oslo sidan 2003.
Det er ein kort roman som opnar Existenz Forlags serie «Samtidslitteratur fra Belarus», og dersom det kjem fleire romanar av same kaliber, er det mykje å gle seg til, for bøker frå Belarus fyller ikkje akkurat hyllene her til lands. Ved sida av Aleksijevitsj kjenner eg berre til Vasil Bykavs roman Sotnikaw, skriven i 1970 og utgjeven i norsk omsetjing 2008 på Solum Bokvennen.
Å vere på vakt
Bykavs overordna tema er andre verdskrigen, belarusiske partisanar og kampen mot tyske og belarusiske nazistar. Vezjnavets har også dette på blokka, men ho femnar vidare og dekker dei siste hundre åra av belarusisk historie, fortald gjennom hovudpersonen Ryna og bestemora Darfeja på 102 år.
Det startar med at den alkoholiserte Ryna får sparken frå ein pleieheim i Darmstadt i Tyskland, der ho har jobba i ti år. Da ho får vite at bestemora er død, reiser ho heim til den fiktive landsbyen Nauhalnaje søraust i Belarus. Her voks ho opp hos bestemor si i eit hus som var delt mellom foreldra og bestemora. Huset heiter Aredeber, frå latin are debere, som tyder «ver på vakt», og det er nettopp det heile romanen handlar om: å vere på vakt.
Når Ryna kjem heim, blir det bestemora si stemme saman med mange andre stemmer som tar over, i form av alt ho har notert i hefta ho lét etter seg, og her får vi ein usminka, galgenhumoristisk og jordnær gjennomgang av Belarus’ historie frå første verdskrigen, revolusjonen, kollektiviseringa, tvangsflyttingar, inndragingar, pogromar og massedrap både før og under begge dei store krigane, der Belarus kom i skvis mellom polakkar, russarar og tyskarar, med jødane som den store syndebukken for alle partar: «Før sto det ett jødisk hus for våre to i Lipen, men nå er det bare fem familier igjen i hele byen! Gamle Maryja spøker: ‘Om det skjer noe nå, blir det ikke mye jobb med oss for dere!’»
På vakt mot trapper
Bestemor Darfeja nyt stor respekt i lokalsamfunnet som healer og jordmor; ho kjenner plantelivet i skogane og myrlandskapet rundt landsbyen, både dei giftige og dei til medisinsk bruk. Men myrane blir drenerte for å skape matjord, og dette trugar artsmangfaldet.
Det ligg eit folkloristisk slør over teksten som kler han og gjer han mangfaldig og mystisk på same tid, og når Ryna mot slutten leitar opp og opnar ein gammal mytisk brønn som er graven ned, er det heilt i tråd med det ho har vakse opp med: are debere – ver på vakt.
Hva leter du etter, ulv? er ein roman som slår hardt.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar for Dag og Tid.
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.