JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Spenstig satire

Ida Gilbert filleristar små menneske som pyntar seg med store ord.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ida Gilbert debuterte med ein boksingel i 2020. No debuterer ho som romanforfattar.

Ida Gilbert debuterte med ein boksingel i 2020. No debuterer ho som romanforfattar.

Foto: Heidi Furre

Ida Gilbert debuterte med ein boksingel i 2020. No debuterer ho som romanforfattar.

Ida Gilbert debuterte med ein boksingel i 2020. No debuterer ho som romanforfattar.

Foto: Heidi Furre

2622
20230303
2622
20230303

Roman

Ida Gilbert:

Tute med de ulver som er ute

Flamme Forlag

Ulven har alltid hatt ein plass i litteraturen, for det meste som noko truande og farleg for folk og fe, ei mytisk og demonisk urkraft i naturen, men også skildra som eit vakkert og staseleg dyr, beskytta innanfor såkalla ulvesoner; utanfor ulvesonene står bønder i kø for å skyte dei. Samtidig skaper ulven sterke motsetningar mellom bygd og by, og det er i denne betente konflikten at romandebutanten Ida Gilbert bidrar med ein frigjerande humor som er likeleg fordelt mellom naturvern og bondenæring, ispedd ein god porsjon sjølvironi.

Kos og kake

Forteljaren Aslaug Fossen jobbar som kommunikasjonsrådgjevar i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon, men etter kvart har mål og meining med jobben bukka under for ei lammande kjensle av at kos og kake overstyrer all fornuft.

Det toppar seg når Karen-Britt kjem inn som seniorrådgjevar, ein geskjeftig og dominerande tante Sofie-type, politisk korrekt og ein floskeltyrann, leverandør av pompøs svada: «Vi må tenke på synergieffekten her. Da er det viktig å spille på lag, gjøre vårt beste for å spille hverandre gode. (…) Det er viktig å være på ballen til enhver tid.»

Til slutt får Aslaug nok, ho seier opp jobben og får stilling som journalist i ei lita vekeavis i den avsides innlandsbygda Kilen. Her får ho skrive om alt som er smått og kvardagsleg, men halde seg unna større saker som ulv, naturvern og artsmangfald.

Konfliktar

Ho glir så godt inn i lokalmiljøet at ho fort blir part i dei konfliktane som rir bygdesamfunnet, og brått er ho innhenta av flosklane ho rømde frå gjennom den påtrengande og sjølvsentrerte hagebloggaren og influensaren Eva Oddland, innflyttar og gift med plan- og miljøsjefen i kommunen.

Frå kvar sin kant jobbar ekteparet for å urbanisere bygda med kjøpesenter, rundkøyring og fleire influensarar rundt omkring på nedlagde småbruk: «Hun ville ha revolusjon av likesinnede i kommunale etater, interiør- og blomsterbutikker. Med seg selv som grunnlegger og leder av en urban-rural bevegelse av godkjente vennepar – for unge familier hun kunne være mentor for. Bygdefolket selv skulle samles som kuriositeter i fotnotene.»

Ida Gilbert skriv både poengtert og treffsikkert om keisarens nye klede, og ho har framfor alt sans for humor og situasjonskomikk. Når det gjeld ulven, så kjem også han inn frå sidelina, og Aslaug endar ufrivillig opp som den store helten i bygda. Men det får lesaren sjølv finne ut av.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Ida Gilbert:

Tute med de ulver som er ute

Flamme Forlag

Ulven har alltid hatt ein plass i litteraturen, for det meste som noko truande og farleg for folk og fe, ei mytisk og demonisk urkraft i naturen, men også skildra som eit vakkert og staseleg dyr, beskytta innanfor såkalla ulvesoner; utanfor ulvesonene står bønder i kø for å skyte dei. Samtidig skaper ulven sterke motsetningar mellom bygd og by, og det er i denne betente konflikten at romandebutanten Ida Gilbert bidrar med ein frigjerande humor som er likeleg fordelt mellom naturvern og bondenæring, ispedd ein god porsjon sjølvironi.

Kos og kake

Forteljaren Aslaug Fossen jobbar som kommunikasjonsrådgjevar i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon, men etter kvart har mål og meining med jobben bukka under for ei lammande kjensle av at kos og kake overstyrer all fornuft.

Det toppar seg når Karen-Britt kjem inn som seniorrådgjevar, ein geskjeftig og dominerande tante Sofie-type, politisk korrekt og ein floskeltyrann, leverandør av pompøs svada: «Vi må tenke på synergieffekten her. Da er det viktig å spille på lag, gjøre vårt beste for å spille hverandre gode. (…) Det er viktig å være på ballen til enhver tid.»

Til slutt får Aslaug nok, ho seier opp jobben og får stilling som journalist i ei lita vekeavis i den avsides innlandsbygda Kilen. Her får ho skrive om alt som er smått og kvardagsleg, men halde seg unna større saker som ulv, naturvern og artsmangfald.

Konfliktar

Ho glir så godt inn i lokalmiljøet at ho fort blir part i dei konfliktane som rir bygdesamfunnet, og brått er ho innhenta av flosklane ho rømde frå gjennom den påtrengande og sjølvsentrerte hagebloggaren og influensaren Eva Oddland, innflyttar og gift med plan- og miljøsjefen i kommunen.

Frå kvar sin kant jobbar ekteparet for å urbanisere bygda med kjøpesenter, rundkøyring og fleire influensarar rundt omkring på nedlagde småbruk: «Hun ville ha revolusjon av likesinnede i kommunale etater, interiør- og blomsterbutikker. Med seg selv som grunnlegger og leder av en urban-rural bevegelse av godkjente vennepar – for unge familier hun kunne være mentor for. Bygdefolket selv skulle samles som kuriositeter i fotnotene.»

Ida Gilbert skriv både poengtert og treffsikkert om keisarens nye klede, og ho har framfor alt sans for humor og situasjonskomikk. Når det gjeld ulven, så kjem også han inn frå sidelina, og Aslaug endar ufrivillig opp som den store helten i bygda. Men det får lesaren sjølv finne ut av.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis