JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Sommarminne

Moldovske Tatiania Tibuleac skriv ømt og direkte om det vanskelege.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tatiana Tibuleac debuterte med ei novellesamling i 2014.

Tatiana Tibuleac debuterte med ei novellesamling i 2014.

Foto: Camino Forlag

Tatiana Tibuleac debuterte med ei novellesamling i 2014.

Tatiana Tibuleac debuterte med ei novellesamling i 2014.

Foto: Camino Forlag

2983
20210205
2983
20210205

Roman

Tatiana Tibuleac:

Sommeren mamma hadde grønne øyne

Omsett av Sindre Andersen
Camino Forlag

Tatiana Tibuleac (f. 1978) er fødd og oppvaksen i Moldova, men har sidan 2008 budd i Paris. Ho har bakgrunn frå aviser og TV, men frå 2014 har ho også fått eit namn som forfattar, særleg etter den første romanen Sommeren mamma hadde grønne øyne, utgitt i 2017 og omsett til fransk og spansk og undervegs til fleire europeiske språk. Ho skriv på rumensk, som er hovudspråket i Moldova, ved sida av russisk og ukrainsk. For den andre romanen sin, Glasshagen, fekk ho i 2018 EUs litteraturpris, som Noreg har fått fire gonger mellom 2009 og 2020.

Handlinga i Sommeren mamma hadde grønne øyne utspeler seg nokre sommarmånader i ein liten fransk landsby der ei mor og sonen Aleksy vil bu den siste tida den kreftsjuke mora lever. Dei kjem frå Fattig-London som første- og andregenerasjons innvandrarar med slekt i Polen og Ukraina, og kjensla av å vere annleis, både i språk og kultur, pregar dei til ein viss grad, men ikkje verre enn at dei fort tilpassar seg landsbyens kodar og uskrivne reglar. Det heile er fortalt i ettertid gjennom Aleksy, lenka til ein rullestol etter ei bilulukke. Han har slått gjennom som verdskjend biletkunstnar, og nokre av biletmotiva kan knytast til den siste sommaren mora levde.

Det er to skadeskotne individ vi møter; mora er skild frå ein valdeleg og forfylla mann, Aleksy slit med å finne seg sjølv i sorg over den døde søstera Mika. Dessutan er forholdet mellom mor og son ganske betent, og betre blir det ikkje når Aleksy må stå over ein pubertal heisatur til Amsterdam med to kompisar.

Likevel finn dei på ein måte saman denne siste sommaren, og sjølv om begge slit med rus og nervar, får dei også fine dagar der det vonde og vanskelege blir lagt bort til fordel for ein tur til havet, ein dag ute i ein solsikkeåker, kveldar i hengekøya ved huset der mora «lå våken mens hun fingret med himmelen som med en stor dataskjerm».

Språket er kontant og med høg temperatur, og det vekslar mellom det ekstatiske, hallusinatoriske og det jamt forteljande i ei delvis kronologisk framstilling der ein bit seg merke i original og fantasifull biletbruk. Tematikken innbyr til det vemodige og melankolske, og det som låg an til å bli eit bittert oppgjer, blir tatt ned til eit varmt og finstemt minne kring dei skjøre banda mellom ei mor og ein son som må ta ansvar for kvarandre og hjelpe kvarandre gjennom den sommaren mamma hadde grøne auge.

For dei fleste er Moldova ein kvit flekk på kartet, men omsetjaren Sindre Andersen har skrive eit etterord som plasserer landet i ein større samanheng, historisk, språkleg og litterært, og for det nyoppretta nisjeforlaget Camino er nettopp dette noko av målsetjinga: å finne dei kvite flekkane på kartet, å utvide horisonten.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Tatiana Tibuleac:

Sommeren mamma hadde grønne øyne

Omsett av Sindre Andersen
Camino Forlag

Tatiana Tibuleac (f. 1978) er fødd og oppvaksen i Moldova, men har sidan 2008 budd i Paris. Ho har bakgrunn frå aviser og TV, men frå 2014 har ho også fått eit namn som forfattar, særleg etter den første romanen Sommeren mamma hadde grønne øyne, utgitt i 2017 og omsett til fransk og spansk og undervegs til fleire europeiske språk. Ho skriv på rumensk, som er hovudspråket i Moldova, ved sida av russisk og ukrainsk. For den andre romanen sin, Glasshagen, fekk ho i 2018 EUs litteraturpris, som Noreg har fått fire gonger mellom 2009 og 2020.

Handlinga i Sommeren mamma hadde grønne øyne utspeler seg nokre sommarmånader i ein liten fransk landsby der ei mor og sonen Aleksy vil bu den siste tida den kreftsjuke mora lever. Dei kjem frå Fattig-London som første- og andregenerasjons innvandrarar med slekt i Polen og Ukraina, og kjensla av å vere annleis, både i språk og kultur, pregar dei til ein viss grad, men ikkje verre enn at dei fort tilpassar seg landsbyens kodar og uskrivne reglar. Det heile er fortalt i ettertid gjennom Aleksy, lenka til ein rullestol etter ei bilulukke. Han har slått gjennom som verdskjend biletkunstnar, og nokre av biletmotiva kan knytast til den siste sommaren mora levde.

Det er to skadeskotne individ vi møter; mora er skild frå ein valdeleg og forfylla mann, Aleksy slit med å finne seg sjølv i sorg over den døde søstera Mika. Dessutan er forholdet mellom mor og son ganske betent, og betre blir det ikkje når Aleksy må stå over ein pubertal heisatur til Amsterdam med to kompisar.

Likevel finn dei på ein måte saman denne siste sommaren, og sjølv om begge slit med rus og nervar, får dei også fine dagar der det vonde og vanskelege blir lagt bort til fordel for ein tur til havet, ein dag ute i ein solsikkeåker, kveldar i hengekøya ved huset der mora «lå våken mens hun fingret med himmelen som med en stor dataskjerm».

Språket er kontant og med høg temperatur, og det vekslar mellom det ekstatiske, hallusinatoriske og det jamt forteljande i ei delvis kronologisk framstilling der ein bit seg merke i original og fantasifull biletbruk. Tematikken innbyr til det vemodige og melankolske, og det som låg an til å bli eit bittert oppgjer, blir tatt ned til eit varmt og finstemt minne kring dei skjøre banda mellom ei mor og ein son som må ta ansvar for kvarandre og hjelpe kvarandre gjennom den sommaren mamma hadde grøne auge.

For dei fleste er Moldova ein kvit flekk på kartet, men omsetjaren Sindre Andersen har skrive eit etterord som plasserer landet i ein større samanheng, historisk, språkleg og litterært, og for det nyoppretta nisjeforlaget Camino er nettopp dette noko av målsetjinga: å finne dei kvite flekkane på kartet, å utvide horisonten.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Språket er kontant og med høg temperatur.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis