Skadeskotne
Oda Malmin ser mennesket bak fasaden.
Oda Malmin fekk Aschehougs debutantstipend for romanen som kom ut i 2018.
Foto: Oda Berby
Roman
Oda Malmin:
Skinliv
Aschehoug
Oda Malmin (f. 1987) frå Stavanger debuterte i 2018 med romanen Steinauge, som resulterte i Aschehougs debutantpris og nominasjon til Vesaasprisen. No er ho ute med ny roman, og det talentet ho viste i debuten i form av psykologisk innleving, skiftande synsvinklar og sikker miljøskildring, er framleis den store styrken som ber prosjektet trygt i mål.
Skinliv handlar rett og slett om skinliv, lagt til ei bustadblokk i Oslo der Malmin i vekslande kapittel og i veksling mellom nynorsk og bokmål følgjer livet til tre av dei som bur der: den anorektiske og angstridne studenten Astrid, den politiske oppkomlingen Cecilie og vaktmeisteren Bjørn, tidlegare lærar, etter kvart arbeidslaus. Alle tre slit med eigen identitet, forholdet til omverda og det som definerer dei som individ i eit samfunn.
Naboar
Bjørn har vakse opp i blokka, dei to kvinnene har nettopp flytta inn. Etter kvart blir dei styrte mot kvarandre gjennom tilfeldige møte, korte ordvekslingar, avstandsobservasjonar og tankespinn der dei posisjonerer seg sjølv og dei andre i ulike roller. Ut frå dei opplysningane ein får, anar ein etter kvart at noko katastrofalt vil hende.
Bjørn er tidlegare lærar. I ein gymtime grip han fatt i ein ustyrleg elev og ber han med seg inn i garderoben. Dette blir oppfatta som kroppskrenking. Han blir suspendert, blir frikjent, men er merkt for livet, sluttar i jobben, blir skild og slit i fortsettinga med sosial angst.
Studenten Astrid er i 20-åra, ufokusert i studiet, men desto meir fokusert på seg sjølv, eigen kropp og den angsten og sjalusien ho slit med. Ho prøver å dempe dette med alkohol og ein draum om å reise til Japan og besøke mora, men det viser seg at ho ikkje har billett og kanskje heller inga mor å besøke.
Maktkamp
Cecilie er leiar for politisk avdeling i eit regjeringsparti. Ho er nyleg skild, er på jobb heile tida, anten via mobil eller e-post eller i regjeringskontora, og sonen Edvard på ti år går for lut og kaldt vatn heilt til faren krev foreldreretten.
Oda Malmin jobbar sjølv som kommunikasjonsrådgivar for stortingsgruppa til Ap, og ho kjenner det politiske spelet med maktkamp og sex, intrigar og baksnakking, og det viser seg at Cecilie blir brukt og lurt trill rundt av folk ho ser opp til og stoler på. Politikkens bakside er ikkje spesielt vakker. Via Edvard kjem dei tre i kontakt med kvarandre. Bjørn hjelper guten med lekser, speler fotball med han og byggjer tillit fram til fortida innhentar han gjennom Astrid, som går til mora, og der sluttar det heile utan at vi får vite framhaldet.
Men lesaren er invitert til å tenkje vidare, og denne lesaren tenkjer i retning Vildanden av Ibsen der ei skadeskoten and dukkar og bit seg fast i botngraset…
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Oda Malmin:
Skinliv
Aschehoug
Oda Malmin (f. 1987) frå Stavanger debuterte i 2018 med romanen Steinauge, som resulterte i Aschehougs debutantpris og nominasjon til Vesaasprisen. No er ho ute med ny roman, og det talentet ho viste i debuten i form av psykologisk innleving, skiftande synsvinklar og sikker miljøskildring, er framleis den store styrken som ber prosjektet trygt i mål.
Skinliv handlar rett og slett om skinliv, lagt til ei bustadblokk i Oslo der Malmin i vekslande kapittel og i veksling mellom nynorsk og bokmål følgjer livet til tre av dei som bur der: den anorektiske og angstridne studenten Astrid, den politiske oppkomlingen Cecilie og vaktmeisteren Bjørn, tidlegare lærar, etter kvart arbeidslaus. Alle tre slit med eigen identitet, forholdet til omverda og det som definerer dei som individ i eit samfunn.
Naboar
Bjørn har vakse opp i blokka, dei to kvinnene har nettopp flytta inn. Etter kvart blir dei styrte mot kvarandre gjennom tilfeldige møte, korte ordvekslingar, avstandsobservasjonar og tankespinn der dei posisjonerer seg sjølv og dei andre i ulike roller. Ut frå dei opplysningane ein får, anar ein etter kvart at noko katastrofalt vil hende.
Bjørn er tidlegare lærar. I ein gymtime grip han fatt i ein ustyrleg elev og ber han med seg inn i garderoben. Dette blir oppfatta som kroppskrenking. Han blir suspendert, blir frikjent, men er merkt for livet, sluttar i jobben, blir skild og slit i fortsettinga med sosial angst.
Studenten Astrid er i 20-åra, ufokusert i studiet, men desto meir fokusert på seg sjølv, eigen kropp og den angsten og sjalusien ho slit med. Ho prøver å dempe dette med alkohol og ein draum om å reise til Japan og besøke mora, men det viser seg at ho ikkje har billett og kanskje heller inga mor å besøke.
Maktkamp
Cecilie er leiar for politisk avdeling i eit regjeringsparti. Ho er nyleg skild, er på jobb heile tida, anten via mobil eller e-post eller i regjeringskontora, og sonen Edvard på ti år går for lut og kaldt vatn heilt til faren krev foreldreretten.
Oda Malmin jobbar sjølv som kommunikasjonsrådgivar for stortingsgruppa til Ap, og ho kjenner det politiske spelet med maktkamp og sex, intrigar og baksnakking, og det viser seg at Cecilie blir brukt og lurt trill rundt av folk ho ser opp til og stoler på. Politikkens bakside er ikkje spesielt vakker. Via Edvard kjem dei tre i kontakt med kvarandre. Bjørn hjelper guten med lekser, speler fotball med han og byggjer tillit fram til fortida innhentar han gjennom Astrid, som går til mora, og der sluttar det heile utan at vi får vite framhaldet.
Men lesaren er invitert til å tenkje vidare, og denne lesaren tenkjer i retning Vildanden av Ibsen der ei skadeskoten and dukkar og bit seg fast i botngraset…
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Skinliv handlar rett og slett om skinliv.
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.