Presise og realistiske forteljingar frå livsskolen
Majken van Bruggen skriv tett på barn med tøff oppvekst.
Majken van Bruggen har skrive ti forteljingar lagde til Halden.
Foto: Rolf M. Aagaard
Forteljingar
Majken van Bruggen:
A for Agnes
Kolon forlag
Majken van Bruggen (f. 1973) debuterte i 2008 med Månefjellet, ei oppvekstskildring frå Halden, som ho er ifrå. To nye romanar kom ut i 2010 og 2013, og no gir ho ut eit knippe forteljingar, ti i talet, lagde til Halden, igjen sentrerte kring oppvekst, med barn og tenåringar som forteljarstemmer, varierte kring skole, fattigdom, mobbing, misbruk og overgrep, heile vegen sett frå barneperspektivet.
Det er forteljingar med ei stripe av håp eller eit stort mørke, tett på foreldre som drikk for å gløyme eller sløkke ei sorg, situasjonar der barnet må passe på mor eller far, ta eit ansvar foreldra har flykta frå og isolert seg i eit slags utanforskap som også barna blir ein del av. Majken van Bruggen viser den vonde sirkelen som ressurssvake og fattige alltid er prisgitt: velgjerdsarbeid eller overgrep, gjerne begge delar i kombinasjon.
Råskap
I «Oppholdstillatelsen» er det ein bistandsadvokat som misbruker ein mindreårig asylsøkar. I «Guds barn» er det ein klåfingra prest som har frie hender på ein sommarleir. I «Stebroren» blir alt ganske ekkelt og umogleg å forsvare seg mot for eit barn.
Samtidig viser forfattaren også at barnet eller tenåringen har noko destruktivt i seg, ein vilje til råskap, slik ho viser i «Hundene», der ein gjeng gutungar forgrip seg på ein evneveik jentunge. Å tøye grensene er også tema for tittelforteljinga «A for Agnes» der mobbeoffer finn kvarandre og driv kvarandre inn i enda verre mobbing, misbruk og overgrep.
Realisme
Det er svært presise og realistiske forteljingar van Bruggen leverer, med psykologisk teft for barnets situasjon og innleving i evna barnet har til å greie seg mot alle odds. Alle forteljingane engasjerer og opnar for ulike lesingar, men sympatien ligg heile vegen hos dei svakaste, med den utakten som alltid finst mellom rike og fattige og mellom vaksne og mindreårige.
I desse juletider løftar eg gjerne fram forteljinga «Julaften», som Charles Dickens heilt sikkert ville ha nikka til, eller som Bertolt Brecht ville ha vist tommel opp for, for her leverer van Bruggen noko som rører lesaren inn i hjartet utan at det endrar dei livsvilkåra vi er prisgitte under kapitalismen. Og da kan alt halde fram som før.
Likevel; van Bruggen og Dickens og Brecht har peikt på noko som får oss til å tenkje, og når tanken er der, finst det også håp om endring.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Forteljingar
Majken van Bruggen:
A for Agnes
Kolon forlag
Majken van Bruggen (f. 1973) debuterte i 2008 med Månefjellet, ei oppvekstskildring frå Halden, som ho er ifrå. To nye romanar kom ut i 2010 og 2013, og no gir ho ut eit knippe forteljingar, ti i talet, lagde til Halden, igjen sentrerte kring oppvekst, med barn og tenåringar som forteljarstemmer, varierte kring skole, fattigdom, mobbing, misbruk og overgrep, heile vegen sett frå barneperspektivet.
Det er forteljingar med ei stripe av håp eller eit stort mørke, tett på foreldre som drikk for å gløyme eller sløkke ei sorg, situasjonar der barnet må passe på mor eller far, ta eit ansvar foreldra har flykta frå og isolert seg i eit slags utanforskap som også barna blir ein del av. Majken van Bruggen viser den vonde sirkelen som ressurssvake og fattige alltid er prisgitt: velgjerdsarbeid eller overgrep, gjerne begge delar i kombinasjon.
Råskap
I «Oppholdstillatelsen» er det ein bistandsadvokat som misbruker ein mindreårig asylsøkar. I «Guds barn» er det ein klåfingra prest som har frie hender på ein sommarleir. I «Stebroren» blir alt ganske ekkelt og umogleg å forsvare seg mot for eit barn.
Samtidig viser forfattaren også at barnet eller tenåringen har noko destruktivt i seg, ein vilje til råskap, slik ho viser i «Hundene», der ein gjeng gutungar forgrip seg på ein evneveik jentunge. Å tøye grensene er også tema for tittelforteljinga «A for Agnes» der mobbeoffer finn kvarandre og driv kvarandre inn i enda verre mobbing, misbruk og overgrep.
Realisme
Det er svært presise og realistiske forteljingar van Bruggen leverer, med psykologisk teft for barnets situasjon og innleving i evna barnet har til å greie seg mot alle odds. Alle forteljingane engasjerer og opnar for ulike lesingar, men sympatien ligg heile vegen hos dei svakaste, med den utakten som alltid finst mellom rike og fattige og mellom vaksne og mindreårige.
I desse juletider løftar eg gjerne fram forteljinga «Julaften», som Charles Dickens heilt sikkert ville ha nikka til, eller som Bertolt Brecht ville ha vist tommel opp for, for her leverer van Bruggen noko som rører lesaren inn i hjartet utan at det endrar dei livsvilkåra vi er prisgitte under kapitalismen. Og da kan alt halde fram som før.
Likevel; van Bruggen og Dickens og Brecht har peikt på noko som får oss til å tenkje, og når tanken er der, finst det også håp om endring.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Det er svært presise og realistiske forteljingar van Bruggen leverer.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.