Praktisk og prektig om hageselskapet

Sakprosa

Det skal vere bra for den psykiske helsa å ha selskap av fuglar, det tyder iallfall ein studie publisert i tidsskriftet BioScience på. Kan hende er det å ha glede av fuglane ekstra kjærkome i mørketida, og kanskje endå meir i koronatida enn elles. På fuglebrettet kan ein jo ha så mange gjestar ein vil.

Men eigennytten vi har av å skape fugleliv og røre rundt oss, er ikkje den einaste grunnen til å fôre. Det får Karl H. Brox fint fram. Fôringa veg opp for at fuglane har mista nokre matfat dei hadde lett tilgang til før: høy- og matrestar, slakteavfall og ufordøydd korn i hestemøkk.

«Fordi vårt ’sterile’ samfunn har frarøvet fuglene mye av næringen som tidligere fantes rundt hus og bebyggelse, er bevisst og aktiv fuglefôring i dag en viktig erstatning for mange arter. Ved å sørge for at fuglene har mat i den kalde årstiden, bidrar vi til å opprettholde bestandene», samanfattar forfattaren.

Tøffe tider

Slik set han det vesle livet på fuglebrettet inn i ein stor samanheng. Brox teiknar eit levande bilde av dei barske vilkåra til vinterfuglane.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare