På skolebenken
Alejandro Zambra tar det chilenske samfunnet opp til eksamen.
Alejandro Zambra:
Delprøve i språklige ferdigheter
Solum
Baksideteksten til Alejandro Zambras fjerde bok på norsk er kort og konsis og plasserer teksten både utanfor og innanfor ei rad av sjangeromgrep som det blir opp til lesaren å bestemme:
Det du nå holder i hånden, er:
A) korttekster
B) noveller
C) poesi
D) ingen av delene
E ) alt som står over
Å basere teksten på multiple choice er sjølve ideen bak dei 90 delprøvene boka består av, og lesaren må hanskast med fem ulike val for kvar delprøve. Det heile har rot i opptaksprøvene ved chilenske universitet mellom 1967 og 2002, og Alejandro Zambra har sjølv avlagt Delprøve i språklige ferdigheter tilbake i 1993.
Skilnaden mellom den verkelege prøva og Zambras variant er at hos Zambra veks det fram ein raffinert, poengtert og bitande kritikk av det chilenske samfunnet under Pinochets diktatur: torturen, kidnappingane, forsvinningane, korrupsjonen, sensuren, kyrkja og skoleverket får plass som svaralternativ i mange av delprøvene, for eksempel delprøve 16:
16. FORHØR
A) vekke
B) nekte
C) brekke
D) sprekke
E) lekke
Frå enkeltoppslag og «Hvilket ord skal ut?» utvidar Zambra til «Tekstdisposisjon», «Fullfør setningen», «Hvilke setninger skal ut?», fram til «Leseforståelse», som består av tre glitrande noveller med oppgåver til.
Zambra skriv heilt ulikt det ein frå før har tenkt om litteratur. Han skriv smart og intelligent. Alt er opent, alt er sant eller ikkje sant; det blir opp til lesaren og forme si eiga sanning om det chilenske samfunnet som Zambra tar opp til eksamen.
Som i dei andre bøkene sine skriv Zambra om kjærleik som kjem og går, forholdet mellom foreldre og barn og særskilt mellom fedrar og søner, og han skriv om skoleverket som har til oppgåve å lære elevane å trikse og fikse utan å bli tatt, rett og slett å forberede elevane på «en verden der alle rævkjører alle». Alt er gjort med elegant humor, ironisk snert og ein porsjon melankoli over det som blir borte på vegen.
Øiunn Rishøi Hedemann har omsett Delprøve i språklige ferdigheter. Ho har også omsett novellesamlinga Mine dokumenter (2016) og kortromanen Bonsai (2017). Ho viser gong på gong at ho er svært lydhør for Alejandro Zambras «språklige ferdigheter».
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast litteraturmeldar i Dag og Tid
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Alejandro Zambra:
Delprøve i språklige ferdigheter
Solum
Baksideteksten til Alejandro Zambras fjerde bok på norsk er kort og konsis og plasserer teksten både utanfor og innanfor ei rad av sjangeromgrep som det blir opp til lesaren å bestemme:
Det du nå holder i hånden, er:
A) korttekster
B) noveller
C) poesi
D) ingen av delene
E ) alt som står over
Å basere teksten på multiple choice er sjølve ideen bak dei 90 delprøvene boka består av, og lesaren må hanskast med fem ulike val for kvar delprøve. Det heile har rot i opptaksprøvene ved chilenske universitet mellom 1967 og 2002, og Alejandro Zambra har sjølv avlagt Delprøve i språklige ferdigheter tilbake i 1993.
Skilnaden mellom den verkelege prøva og Zambras variant er at hos Zambra veks det fram ein raffinert, poengtert og bitande kritikk av det chilenske samfunnet under Pinochets diktatur: torturen, kidnappingane, forsvinningane, korrupsjonen, sensuren, kyrkja og skoleverket får plass som svaralternativ i mange av delprøvene, for eksempel delprøve 16:
16. FORHØR
A) vekke
B) nekte
C) brekke
D) sprekke
E) lekke
Frå enkeltoppslag og «Hvilket ord skal ut?» utvidar Zambra til «Tekstdisposisjon», «Fullfør setningen», «Hvilke setninger skal ut?», fram til «Leseforståelse», som består av tre glitrande noveller med oppgåver til.
Zambra skriv heilt ulikt det ein frå før har tenkt om litteratur. Han skriv smart og intelligent. Alt er opent, alt er sant eller ikkje sant; det blir opp til lesaren og forme si eiga sanning om det chilenske samfunnet som Zambra tar opp til eksamen.
Som i dei andre bøkene sine skriv Zambra om kjærleik som kjem og går, forholdet mellom foreldre og barn og særskilt mellom fedrar og søner, og han skriv om skoleverket som har til oppgåve å lære elevane å trikse og fikse utan å bli tatt, rett og slett å forberede elevane på «en verden der alle rævkjører alle». Alt er gjort med elegant humor, ironisk snert og ein porsjon melankoli over det som blir borte på vegen.
Øiunn Rishøi Hedemann har omsett Delprøve i språklige ferdigheter. Ho har også omsett novellesamlinga Mine dokumenter (2016) og kortromanen Bonsai (2017). Ho viser gong på gong at ho er svært lydhør for Alejandro Zambras «språklige ferdigheter».
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast litteraturmeldar i Dag og Tid
Alt er gjort med elegant humor, ironisk snert og ein porsjon melankoli over det som blir borte på vegen.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.