Barnebok

Maria Parr og Åshild Irgens (ill.):

Storebror

Samlaget

Personane som Maria Parr diktar opp, lengtar etter stadfestande og trygge relasjonar, slik er det både for Trille i Knert-Mathilde og for Tonje i Glimmerdalen. Når Parr debuterer som Samlagets Leseland-forfattar, er denne lengten framleis ei drivkraft i forteljinga.

Eg-personen ynskjer seg ein storebror, slik Ole og Sivar har. Då kunne han fått sitje lenger bak i skulebussen, han også. Sjølv har han berre ei dum veslesyster som teiknar stygge stigar i skulebøkene hans. «Kan du teikne brannbilen? Ver så snill», masar ho.

Boka inviterer til eit lagspel mellom lesar, tekst og illustrasjonar. Slik greier historia seg i den lettlesne forma sjangeren krev, utan å sleppe taket i forteljargleda og det litterære overskotet som elles pregar forfattarskapen til Maria Parr.

Skulebussen, klasse­­rom­-
met, fotballtreninga og leksene på kjøkkenbordet heime: Boka sentrar til lesaren ved å velje kvardagslege, kjende scener. Åshild Irgens sender gode langpasningar ved å legge vekt på detaljar, blikk og stemningar. Indre og ytre dialog held ballen i laget, og forfattaren set ballen i mål: «Eg har ingen storebror. Eg er ein storebror, tenkjer eg.»

Mål er mål, men boka kunne fått ei betre avslutning om ho heller hadde sendt ei målgjevande pasning tilbake til lesaren.

Janne Karin Støylen