På lag med lesaren
Illustrasjon: Åshild Irgens
Barnebok
Maria Parr og Åshild Irgens (ill.):
Storebror
Samlaget
Personane som Maria Parr diktar opp, lengtar etter stadfestande og trygge relasjonar, slik er det både for Trille i Knert-Mathilde og for Tonje i Glimmerdalen. Når Parr debuterer som Samlagets Leseland-forfattar, er denne lengten framleis ei drivkraft i forteljinga.
Eg-personen ynskjer seg ein storebror, slik Ole og Sivar har. Då kunne han fått sitje lenger bak i skulebussen, han også. Sjølv har han berre ei dum veslesyster som teiknar stygge stigar i skulebøkene hans. «Kan du teikne brannbilen? Ver så snill», masar ho.
Boka inviterer til eit lagspel mellom lesar, tekst og illustrasjonar. Slik greier historia seg i den lettlesne forma sjangeren krev, utan å sleppe taket i forteljargleda og det litterære overskotet som elles pregar forfattarskapen til Maria Parr.
Skulebussen, klasserom-
met, fotballtreninga og leksene på kjøkkenbordet heime: Boka sentrar til lesaren ved å velje kvardagslege, kjende scener. Åshild Irgens sender gode langpasningar ved å legge vekt på detaljar, blikk og stemningar. Indre og ytre dialog held ballen i laget, og forfattaren set ballen i mål: «Eg har ingen storebror. Eg er ein storebror, tenkjer eg.»
Mål er mål, men boka kunne fått ei betre avslutning om ho heller hadde sendt ei målgjevande pasning tilbake til lesaren.
Janne Karin Støylen
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Barnebok
Maria Parr og Åshild Irgens (ill.):
Storebror
Samlaget
Personane som Maria Parr diktar opp, lengtar etter stadfestande og trygge relasjonar, slik er det både for Trille i Knert-Mathilde og for Tonje i Glimmerdalen. Når Parr debuterer som Samlagets Leseland-forfattar, er denne lengten framleis ei drivkraft i forteljinga.
Eg-personen ynskjer seg ein storebror, slik Ole og Sivar har. Då kunne han fått sitje lenger bak i skulebussen, han også. Sjølv har han berre ei dum veslesyster som teiknar stygge stigar i skulebøkene hans. «Kan du teikne brannbilen? Ver så snill», masar ho.
Boka inviterer til eit lagspel mellom lesar, tekst og illustrasjonar. Slik greier historia seg i den lettlesne forma sjangeren krev, utan å sleppe taket i forteljargleda og det litterære overskotet som elles pregar forfattarskapen til Maria Parr.
Skulebussen, klasserom-
met, fotballtreninga og leksene på kjøkkenbordet heime: Boka sentrar til lesaren ved å velje kvardagslege, kjende scener. Åshild Irgens sender gode langpasningar ved å legge vekt på detaljar, blikk og stemningar. Indre og ytre dialog held ballen i laget, og forfattaren set ballen i mål: «Eg har ingen storebror. Eg er ein storebror, tenkjer eg.»
Mål er mål, men boka kunne fått ei betre avslutning om ho heller hadde sendt ei målgjevande pasning tilbake til lesaren.
Janne Karin Støylen
Fleire artiklar
Stillinga i VM-kampen mellom Ding Liren og Gukesh var 4–4 etter 8 av 14 parti.
Foto: Eng Chin An / FIDE
Sjakken lever vidare som eit kuriosum og freak-show, noko som passar meg ganske bra i denne spalta, skriv Atle Grønn.
Når den ambisiøse kokken Almut (Florence Pugh) møter nyskilde Tobias (Andrew Garfield), endrar livet seg for alltid.
Foto: Ymer Media
At eg tek til tårene, betyr ikkje at eg elskar We Live in Time.
Gjennom foto og tekst dokumenterte Maria Gros Vatne eit annleis liv på bloggen Wildandfree.no. Ho og mannen Nik Payne forlét bylivet og trygge jobbar til fordel for økologisk gardsbruk og heimeskule. Her ser me sonen Falk.
Foto: Maria Gros Vatne
Frå draum til sorg
Ukjent landskap vinn den eine prisen etter den andre. No er den å finne på lista over filmar som er kvalifiserte til vurdering av Oscar-akademiet i kategorien «Beste dokumentarfilm».
Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.
Foto: Otto Kurt Vogelsang / Ullstein bild
«Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbeltgjengeri»
Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.
Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret
Kven har makt over kven?
Velspelt om medviten og umedviten makt, sanning, manipulasjon og illusjon.