Ordets makt
Linda Boström Knausgård skriv med djup og nærverande innsikt i barnesinnet.
Linda Boström Knausgård skriv om elleve år gamle Ellen.
Foto: Christina Ottosson
ROMAN
Linda Boström
Knausgård:
Velkommen til
Amerika
Oktober
Forfattarskapen til Linda Boström Knausgård (f. 1972) omfattar fire titlar over 19 år; ei diktsamling, ei novellesamling og to romanar. Samla er det under 400 sider, omtrent på linje med éin roman av ektemannen Karl Ove Knausgård. Men kvalitet har ingen ting med sidetal å gjere, og det eksklusive i Linda Boström Knausgårds forfattarskap kan ingen trekke i tvil. Velkommen til Amerika er den tredje boka hennar på norsk, alle omsette av Monica Aasprong.
Urscene
I litteraturen er den ulukkelege familien ein urscene der mellommenneskelege relasjonar speler seg ut i eit fortetta og intenst kammerspel, og det er dette som er utgangspunktet for Linda Boström Knausgård når ho går inn i og portretterer den elleveårige Ellen, tidleg i puberteten, men med barndommens magiske tenking intakt. Ho bur saman med mora og broren; den alkoholiserte faren er død, samtidig som at han enda lever i Ellen i kraft av ei sterk skuldkjensle for at han er borte. For ho har bedt til Gud om at han skulle dø, og i spennet mellom dødsdrift og livslyst prøver Ellen på sitt vis å takle tilværet ved å nekte å snakke. Ho stenger seg inne i seg sjølv, broren spikrar igjen døra til rommet sitt, mora lever i kunsten som skodespelar på Dramaten, og denne trykkande avstanden i familien blir berre forsterka gjennom mora si insistering på at «vi er en lys familie», og ei vegring mot å søke profesjonell hjelp.
Ellen slit med ei sterk frykt for å bli vaksen: «Jeg sluttet å snakke da voksingen tok for stor plass i meg». Ved å stanse språket kan ho også stanse den fysiske veksten, og ho ber til Gud om å sleppe å bli vaksen, for ho har opplevd ordets makt gjennom farens død. Og denne barnlege måten å kontrollere på, gjennom tagnad og fråvær, blir samtidig den ultimate provokasjonen i møtet med dei næraste og i møtet med omverda.
Ein lengt
Likevel har ho ei forankring i språket gjennom ei ubrukt skrivebok og gjennom timar i teateret saman med mora; samtidig har ho døden på rommet sitt gjennom ein kniv ho har gøymt. I dette spennet lever ho med ein lengt etter å bli sett, forstått og tatt vare på.
Språket er klart som krystall, skjørt, poetisk og med allusjonar til religion og mytologi. Tittelen Velkommen til Amerika viser til eit stykke der mora speler ei fallen fridomsgudinne med sløkt fakkel og med eit spegelskår i panna. Dette er familiesituasjonen i eit komprimert bilde.
Velkommen til Amerika er på under hundre sider, men på desse sidene maktar forfattaren å skape eit overlys som får mørkret til å vike for ei grunnleggjande sanning om kunstens vesen.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ROMAN
Linda Boström
Knausgård:
Velkommen til
Amerika
Oktober
Forfattarskapen til Linda Boström Knausgård (f. 1972) omfattar fire titlar over 19 år; ei diktsamling, ei novellesamling og to romanar. Samla er det under 400 sider, omtrent på linje med éin roman av ektemannen Karl Ove Knausgård. Men kvalitet har ingen ting med sidetal å gjere, og det eksklusive i Linda Boström Knausgårds forfattarskap kan ingen trekke i tvil. Velkommen til Amerika er den tredje boka hennar på norsk, alle omsette av Monica Aasprong.
Urscene
I litteraturen er den ulukkelege familien ein urscene der mellommenneskelege relasjonar speler seg ut i eit fortetta og intenst kammerspel, og det er dette som er utgangspunktet for Linda Boström Knausgård når ho går inn i og portretterer den elleveårige Ellen, tidleg i puberteten, men med barndommens magiske tenking intakt. Ho bur saman med mora og broren; den alkoholiserte faren er død, samtidig som at han enda lever i Ellen i kraft av ei sterk skuldkjensle for at han er borte. For ho har bedt til Gud om at han skulle dø, og i spennet mellom dødsdrift og livslyst prøver Ellen på sitt vis å takle tilværet ved å nekte å snakke. Ho stenger seg inne i seg sjølv, broren spikrar igjen døra til rommet sitt, mora lever i kunsten som skodespelar på Dramaten, og denne trykkande avstanden i familien blir berre forsterka gjennom mora si insistering på at «vi er en lys familie», og ei vegring mot å søke profesjonell hjelp.
Ellen slit med ei sterk frykt for å bli vaksen: «Jeg sluttet å snakke da voksingen tok for stor plass i meg». Ved å stanse språket kan ho også stanse den fysiske veksten, og ho ber til Gud om å sleppe å bli vaksen, for ho har opplevd ordets makt gjennom farens død. Og denne barnlege måten å kontrollere på, gjennom tagnad og fråvær, blir samtidig den ultimate provokasjonen i møtet med dei næraste og i møtet med omverda.
Ein lengt
Likevel har ho ei forankring i språket gjennom ei ubrukt skrivebok og gjennom timar i teateret saman med mora; samtidig har ho døden på rommet sitt gjennom ein kniv ho har gøymt. I dette spennet lever ho med ein lengt etter å bli sett, forstått og tatt vare på.
Språket er klart som krystall, skjørt, poetisk og med allusjonar til religion og mytologi. Tittelen Velkommen til Amerika viser til eit stykke der mora speler ei fallen fridomsgudinne med sløkt fakkel og med eit spegelskår i panna. Dette er familiesituasjonen i eit komprimert bilde.
Velkommen til Amerika er på under hundre sider, men på desse sidene maktar forfattaren å skape eit overlys som får mørkret til å vike for ei grunnleggjande sanning om kunstens vesen.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Språket er klart som krystall, skjørt og poetisk.
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.