JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Mil etter mil

Geir Nummedal skriv nært og under­haldande om alt eit maratonløp byr på.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Geir Nummedal har skrive ein kortroman om å springe maraton.

Geir Nummedal har skrive ein kortroman om å springe maraton.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

Geir Nummedal har skrive ein kortroman om å springe maraton.

Geir Nummedal har skrive ein kortroman om å springe maraton.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

2624
20230414
2624
20230414

Roman

Geir Nummedal:

Maratonshots

Cappelen Damm

Når ein nærmar seg 50, er det på tide å fullføre ein maraton og overtyde seg sjølv om at ein er i stand til å stå oppreist etter 42.195 meter. Det er nettopp det Geir Nummedal gir seg i kast med i ein alder av 47, rimeleg godt trena og med eit mål om å springe på under fire timar. I den korte romanen Maratonshots følgjer han seg sjølv i du-form gjennom løypa i Dresden 27. oktober 2019.

Tankestraum

Det er ein tekst utan punktum, ein frittflytande tankestraum frå start til mål der Nummedal fangar inn stegrytmen, rytmen i språket og rytmen i musikken han har på øyra. Assosiasjonane går i alle retningar samtidig som han reflekterer over arkitekturen (det er trass alt Dresden, kalla Nordens Firenze), den massive øydelegginga av byen i februar 1945 og gjenreisinga etter krigen.

Nummedal flettar også inn erotiske fantasiar, glimt frå barndom og oppvekst, minne om faren og brev som faren sende da han jobba på eit anlegg i Kina. Og han registrerer stemninga i og langs løypa, eit slags karneval i gatene, drikkestasjonane med såkalla maratonshots og bananar, alt dette som høyrer med i slike lange løp i urbane strøk.

Teksten flyt fint og elegant, kilometer etter kilometer, og den monotonien som ligg i eit maratonløp, blir balansert mot innfall og anekdotar, små rim og plutselege overgangar der poenget er å motverke den smerta som melder seg når ein har passert 30 kilometer og tanken på å bryte er ein reell utgang. Men Nummedal held ut, og etter målgang og litt kvile fyller han på med enda fleire maratonshots, no i form av grappa i ei kneipe nær hotellet. Det blir å dra det vel langt, og det bryt med grunnstrukturen i teksten, som er sjølve løpet frå A til Å.

Maraton og død

Det første maratonløpet i historia stod den greske soldaten Feidippides for i år 490 f.Kr. da han sprang frå Marathon til Athen for å melde at persarane var slått, før han seig om, død.

Det er altså ein link mellom maraton og død, og i ei gripande scene minnest Nummedal dødsleiet til faren. Her legg Nummedal inn eit alvor som elles manglar i ein sjarmerande og lettlesen tekst. Eg vil meine at Matatonshots er langt betre enn den tida Nummedal sprang inn til: 3.57.12.

For folk som mosjonerer mil etter mil, kan denne vesle romanen på 88 sider fort bli ei kultbok å kjenne seg igjen i, slik eg sjølv gjer det frå Drammen maraton for snart 30 år sidan; halvmaraton, rett nok på 1.24.03, kan eg minnast. Slår du den, Nummedal?

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Geir Nummedal:

Maratonshots

Cappelen Damm

Når ein nærmar seg 50, er det på tide å fullføre ein maraton og overtyde seg sjølv om at ein er i stand til å stå oppreist etter 42.195 meter. Det er nettopp det Geir Nummedal gir seg i kast med i ein alder av 47, rimeleg godt trena og med eit mål om å springe på under fire timar. I den korte romanen Maratonshots følgjer han seg sjølv i du-form gjennom løypa i Dresden 27. oktober 2019.

Tankestraum

Det er ein tekst utan punktum, ein frittflytande tankestraum frå start til mål der Nummedal fangar inn stegrytmen, rytmen i språket og rytmen i musikken han har på øyra. Assosiasjonane går i alle retningar samtidig som han reflekterer over arkitekturen (det er trass alt Dresden, kalla Nordens Firenze), den massive øydelegginga av byen i februar 1945 og gjenreisinga etter krigen.

Nummedal flettar også inn erotiske fantasiar, glimt frå barndom og oppvekst, minne om faren og brev som faren sende da han jobba på eit anlegg i Kina. Og han registrerer stemninga i og langs løypa, eit slags karneval i gatene, drikkestasjonane med såkalla maratonshots og bananar, alt dette som høyrer med i slike lange løp i urbane strøk.

Teksten flyt fint og elegant, kilometer etter kilometer, og den monotonien som ligg i eit maratonløp, blir balansert mot innfall og anekdotar, små rim og plutselege overgangar der poenget er å motverke den smerta som melder seg når ein har passert 30 kilometer og tanken på å bryte er ein reell utgang. Men Nummedal held ut, og etter målgang og litt kvile fyller han på med enda fleire maratonshots, no i form av grappa i ei kneipe nær hotellet. Det blir å dra det vel langt, og det bryt med grunnstrukturen i teksten, som er sjølve løpet frå A til Å.

Maraton og død

Det første maratonløpet i historia stod den greske soldaten Feidippides for i år 490 f.Kr. da han sprang frå Marathon til Athen for å melde at persarane var slått, før han seig om, død.

Det er altså ein link mellom maraton og død, og i ei gripande scene minnest Nummedal dødsleiet til faren. Her legg Nummedal inn eit alvor som elles manglar i ein sjarmerande og lettlesen tekst. Eg vil meine at Matatonshots er langt betre enn den tida Nummedal sprang inn til: 3.57.12.

For folk som mosjonerer mil etter mil, kan denne vesle romanen på 88 sider fort bli ei kultbok å kjenne seg igjen i, slik eg sjølv gjer det frå Drammen maraton for snart 30 år sidan; halvmaraton, rett nok på 1.24.03, kan eg minnast. Slår du den, Nummedal?

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis