JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

«Med baugen først»

Essaya i Rapportar frå randsonene er sjølvstendige, verdfulle tilskot til essaytradisjonen vår.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Margunn Vikingstad er litteraturkritikar.

Margunn Vikingstad er litteraturkritikar.

Foto: Pelikanen Forlag

Margunn Vikingstad er litteraturkritikar.

Margunn Vikingstad er litteraturkritikar.

Foto: Pelikanen Forlag

2924
20220916
2924
20220916

Essay

Margunn Vikingstad:

Rapportar frå randsonene

Pelikanen Forlag

Det kan aldri verte nok essayistikk i Noreg, og spesielt ikkje frå kvinner. Heldigvis har vi fått fleire og fleire kvinnelege essayistar som formulerer litt andre perspektiv og har litt andre tilgangsmåtar til stoffet sitt enn mange menn. Jau då, vi har ein god flokk framifrå mannlege essayistar òg, men det er moro å sjå korleis sjangeren utviklar seg. Især sidan han har vorte stilt i skuggen av sakprosaen som samlesekk, der dei funderande, ofte underfundige tekstane får mindre merksemd enn opplysningsprosaen og annan drøftingsprosa. Her er då ei fundersam, tankevekkjande bok.

Vikingstad er ganske overraskande, og ho går rett på sak med si finurlege, fine blanding av tekstanalyse og subjektive klårgjeringar av eige utgangspunkt. Ho fortel ein stad at mannen hennar har hevda ho lever slik at ho «har baugen først» – altså at ho alltid steller seg slik at ho er klar til utfart og på hogget. Den metaforen er ganske så god som karakteristikk av essaysamlinga.

Boka innleier med å gjere greie for ståstaden forfattaren har til tekstlesing. Forfattaren ­tillèt seg å vere subjektiv og referere til eigne røynsler, noko som hjelper til å skjøne perspektiva ho utviklar. Dei «knyter seg […] til ei (ut)veksling mellom fridom og fellesskap, men òg mellom fantasi og verkelegheit». Dette har då tydelegvis avgjort utvalet av bøker og forfattarskap: Sara Stridsberg, Geir Gulliksen, Anne Oterholm, Inger Bråtveit, Jan Roar Leikvoll, Helle Helle og Jon Fosse.

Vi møter nokre av dei store eksistensielle spørsmåla: sorgas arkitektur, kjærleikens sjølvmedvit, lygn og sjølvframstilling, mor-og-dotter-tilhøvet, døden og minna om livet, det umoglege i det sosiale livet og den uuthaldelege fridomen. Eit knippe av vel turnerte eksistensielle spørsmål som gjennom dialogen med tekstane som er omtala, utviklar ein variant av denne særskilde måten gode essayistar like sidan Montaigne har klart å snu på utgangspunktet, plassere sin synsvinkel på stoffet og temaet utan å bli påtrengjande, og snu merksemda til lesaren.

Dette er sjølvstendige, verdfulle tilskot til essaytradisjonen vår, og ingen må tru at berre av di tekstane tek for seg sentrale, samtidige forfattarar vi alle gjerne treng vite meir om, så er dei keisame. Nei, her får vi mat for ettertanken, samstundes med at vi får hjelp til å nærme oss tekstar på ein mindre nasegrus beundrande måte enn vi ofte ser for tida. Kort og godt, eit fint lite knippe av essay som hjelper oss å tenkje, og å tenkje på nytt. Gratulerer til den lesaren som finn fram til denne vesle boka.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Essay

Margunn Vikingstad:

Rapportar frå randsonene

Pelikanen Forlag

Det kan aldri verte nok essayistikk i Noreg, og spesielt ikkje frå kvinner. Heldigvis har vi fått fleire og fleire kvinnelege essayistar som formulerer litt andre perspektiv og har litt andre tilgangsmåtar til stoffet sitt enn mange menn. Jau då, vi har ein god flokk framifrå mannlege essayistar òg, men det er moro å sjå korleis sjangeren utviklar seg. Især sidan han har vorte stilt i skuggen av sakprosaen som samlesekk, der dei funderande, ofte underfundige tekstane får mindre merksemd enn opplysningsprosaen og annan drøftingsprosa. Her er då ei fundersam, tankevekkjande bok.

Vikingstad er ganske overraskande, og ho går rett på sak med si finurlege, fine blanding av tekstanalyse og subjektive klårgjeringar av eige utgangspunkt. Ho fortel ein stad at mannen hennar har hevda ho lever slik at ho «har baugen først» – altså at ho alltid steller seg slik at ho er klar til utfart og på hogget. Den metaforen er ganske så god som karakteristikk av essaysamlinga.

Boka innleier med å gjere greie for ståstaden forfattaren har til tekstlesing. Forfattaren ­tillèt seg å vere subjektiv og referere til eigne røynsler, noko som hjelper til å skjøne perspektiva ho utviklar. Dei «knyter seg […] til ei (ut)veksling mellom fridom og fellesskap, men òg mellom fantasi og verkelegheit». Dette har då tydelegvis avgjort utvalet av bøker og forfattarskap: Sara Stridsberg, Geir Gulliksen, Anne Oterholm, Inger Bråtveit, Jan Roar Leikvoll, Helle Helle og Jon Fosse.

Vi møter nokre av dei store eksistensielle spørsmåla: sorgas arkitektur, kjærleikens sjølvmedvit, lygn og sjølvframstilling, mor-og-dotter-tilhøvet, døden og minna om livet, det umoglege i det sosiale livet og den uuthaldelege fridomen. Eit knippe av vel turnerte eksistensielle spørsmål som gjennom dialogen med tekstane som er omtala, utviklar ein variant av denne særskilde måten gode essayistar like sidan Montaigne har klart å snu på utgangspunktet, plassere sin synsvinkel på stoffet og temaet utan å bli påtrengjande, og snu merksemda til lesaren.

Dette er sjølvstendige, verdfulle tilskot til essaytradisjonen vår, og ingen må tru at berre av di tekstane tek for seg sentrale, samtidige forfattarar vi alle gjerne treng vite meir om, så er dei keisame. Nei, her får vi mat for ettertanken, samstundes med at vi får hjelp til å nærme oss tekstar på ein mindre nasegrus beundrande måte enn vi ofte ser for tida. Kort og godt, eit fint lite knippe av essay som hjelper oss å tenkje, og å tenkje på nytt. Gratulerer til den lesaren som finn fram til denne vesle boka.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger og fast skribent i Dag og Tid.

Dette er sjølvstendige, verdfulle tilskot til essaytradisjonen vår.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Foto: Taiwan Military News Agency / Taiwan's Defense Ministry / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Starten på ein storkrig?

For tida bur eg i eit fredeleg, demokratisk og velståande land, som risikerer å utløysa den neste storkrigen i verda.

HalvorEifring
Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Foto: Taiwan Military News Agency / Taiwan's Defense Ministry / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Starten på ein storkrig?

For tida bur eg i eit fredeleg, demokratisk og velståande land, som risikerer å utløysa den neste storkrigen i verda.

HalvorEifring
Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Samfunn

Jihadismen lever

Tenåringar blir rekrutterte til terrororganisasjonar. Svenske kriminelle nettverk utfører aksjonar i Skandinavia for Iran. Nye konstellasjonar oppstår blant ekstremistiske grupper.

Ole JanLarsen
Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Samfunn

Jihadismen lever

Tenåringar blir rekrutterte til terrororganisasjonar. Svenske kriminelle nettverk utfører aksjonar i Skandinavia for Iran. Nye konstellasjonar oppstår blant ekstremistiske grupper.

Ole JanLarsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis