JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Kynisme og tildekking: Kielland-skandalen

Ute or auge, ute or sinn – når staten gjer seg blind.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Alexander L. Kielland-plattforma kantra 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.  123 mennesker omkom. Det vart gjort fleire forsøk på å snu plattforma,  før ho vart senka i 1983.

Alexander L. Kielland-plattforma kantra 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom. Det vart gjort fleire forsøk på å snu plattforma, før ho vart senka i 1983.

NTB arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Alexander L. Kielland-plattforma kantra 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.  123 mennesker omkom. Det vart gjort fleire forsøk på å snu plattforma,  før ho vart senka i 1983.

Alexander L. Kielland-plattforma kantra 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom. Det vart gjort fleire forsøk på å snu plattforma, før ho vart senka i 1983.

NTB arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

4313
20220520
4313
20220520

Sakprosa

Frode Fanebust med Marie Smith-Solbakken:

Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken.

Res Publica

Vindar hylte, bylgjer sleikte oppetter stålkonstruksjonen, ankerkjettingar var for stramme og for få, det ikkje-godkjende 15 meter høge bygningskvartalet tok imot stormen – og den garantert veltefrie plattforma snudde seg på 18 minutt.

Rutinar svikta, livbåtar vart knuste, redningsbåtane var ikkje der dei skulle vere. 123 menneske omkom. Før lika vart henta opp, starta Phillips boring på naboplattforma Edda. Mange omkomne forsvann for alltid under boreslam og mudder.

Sjølv om 89 menneske vart berga av ulike aktørar med stor initiativrikdom, kom den offentlege redningstenesta seint i gang. Dinest starta straks spelet om fråskriving av skuld og om pengar.

Systematisk kopling

Dette er den fyrste boka som systematisk koplar materiale frå Minnebanken, som historieprofessor Marie Smith-Solbakken stod i spissen for å skape, med prosessane i ettertid av ulukka. Over 300 intervju med dei overlevande, etterlatne, redningsmannskap og andre er her samla og ligg ope tilgjengeleg på nettet. Smith-Solbakken har vore samtalepartnar med forfattaren heile vegen.

I innleiinga fortel Frode Fanebust om faren Baste. Han var leiar for transporttenesta og organiserte supplybåtar til eit vanskeleg redningsarbeid. Store skip manøvrerte mellom duppande hovud i sjøen og kunne ikkje unngå at nokon kom i propellane medan mannskapet prøvde å trekkje folk opp dei høge skipssidene. Opplevingane kom til å prege Baste for livet.

Det gjekk ikkje opp for sonen at han sjølv var pårørande til ein som vart skadd for livet, før han studerte Minnebanken. Fyrstedelen av boka skildrar opplevingane til dei overlevande med scenevekslingar mest som det er eit filmmanus vi les. Det gjer tilsvarande sterkt inntrykk.

Inga sjøforklåring

I granskingskommisjonen møtte operatørselskapet Phillips, reiarlaget for plattforma, Stavanger Drilling og Det Norske Veritas. Alle møtte med advokatar, medan oljearbeidarane vart ledd av, torde ikkje å seie det dei ville, av frykt for å miste jobben, og dei vart på ingen måte respekterte. Det er særleg dette som har gjort at så mange har følt at saka aldri vert ferdig.

Det vart ikkje sjøforklåring, heller ikkje rettssak. Ein unngjekk å kverrsetje viktig materiale. Granskingskommisjonen arbeidde raskt. Plattforma vart ikkje snudd, som lova, men senka så djupt som råd. Ein måtte leggje bak seg ulukka, no kom ein ny fase for oljeverksemda: vegen nordover. Ein syndebukk vart utnemnd, ein fransk sveisar. Ingen norsk aktør var ansvarleg. Gjennom åra har det vore intense diskusjonar om at den offisielle forklåringa ikkje eigentleg forklårar at så mykje braut saman så raskt.

Korrupsjon

Beisk usemje om årsakene har stort sett ikkje ført til anna enn evinnelege kranglar. Fanebust gjev eit oversyn over dei ulike tilnærmingane og vurderer dei som tilskot til større forståing. I botnen for det heile finn han korrupsjonen, ikkje berre av det slaget at folk tek imot reie pengar for å gjere tenester. Sjølv om det òg nyss er avdekt.

Vi møter ei anna, verre side av korrupsjonsprosessen. Transparency International reknar det som korrupsjon når det vert gjort underslag av informasjon folk treng for å ta vare på dei demokratiske rettane sine. Såleis har Det Norske Veritas gjennom 40 år plent nekta å offentleggjere arkivmateriale om korleis dei mislegheldt ansvaret sitt. Tilsvarande døme florerer.

Framstillinga er mykje uavhengig av eldre diskusjonar, med nytt stoff som forfattaren sjølv har analysert og for ein god del sjølv har grave fram. Arbeidet er av enorm prinsipiell interesse for å skjøne kva som skjer når demokratiet og maktfordelinga sviktar.

Denne modellen for samrøre for å hindre at folk kjem til orde og vert tekne omsyn til, kan ha førekome også i andre såkalla granskingar. At Kulturrådet ikkje kjøpte inn boka, er ein ny skandale. I rekkja av så mange.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sakprosa

Frode Fanebust med Marie Smith-Solbakken:

Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken.

Res Publica

Vindar hylte, bylgjer sleikte oppetter stålkonstruksjonen, ankerkjettingar var for stramme og for få, det ikkje-godkjende 15 meter høge bygningskvartalet tok imot stormen – og den garantert veltefrie plattforma snudde seg på 18 minutt.

Rutinar svikta, livbåtar vart knuste, redningsbåtane var ikkje der dei skulle vere. 123 menneske omkom. Før lika vart henta opp, starta Phillips boring på naboplattforma Edda. Mange omkomne forsvann for alltid under boreslam og mudder.

Sjølv om 89 menneske vart berga av ulike aktørar med stor initiativrikdom, kom den offentlege redningstenesta seint i gang. Dinest starta straks spelet om fråskriving av skuld og om pengar.

Systematisk kopling

Dette er den fyrste boka som systematisk koplar materiale frå Minnebanken, som historieprofessor Marie Smith-Solbakken stod i spissen for å skape, med prosessane i ettertid av ulukka. Over 300 intervju med dei overlevande, etterlatne, redningsmannskap og andre er her samla og ligg ope tilgjengeleg på nettet. Smith-Solbakken har vore samtalepartnar med forfattaren heile vegen.

I innleiinga fortel Frode Fanebust om faren Baste. Han var leiar for transporttenesta og organiserte supplybåtar til eit vanskeleg redningsarbeid. Store skip manøvrerte mellom duppande hovud i sjøen og kunne ikkje unngå at nokon kom i propellane medan mannskapet prøvde å trekkje folk opp dei høge skipssidene. Opplevingane kom til å prege Baste for livet.

Det gjekk ikkje opp for sonen at han sjølv var pårørande til ein som vart skadd for livet, før han studerte Minnebanken. Fyrstedelen av boka skildrar opplevingane til dei overlevande med scenevekslingar mest som det er eit filmmanus vi les. Det gjer tilsvarande sterkt inntrykk.

Inga sjøforklåring

I granskingskommisjonen møtte operatørselskapet Phillips, reiarlaget for plattforma, Stavanger Drilling og Det Norske Veritas. Alle møtte med advokatar, medan oljearbeidarane vart ledd av, torde ikkje å seie det dei ville, av frykt for å miste jobben, og dei vart på ingen måte respekterte. Det er særleg dette som har gjort at så mange har følt at saka aldri vert ferdig.

Det vart ikkje sjøforklåring, heller ikkje rettssak. Ein unngjekk å kverrsetje viktig materiale. Granskingskommisjonen arbeidde raskt. Plattforma vart ikkje snudd, som lova, men senka så djupt som råd. Ein måtte leggje bak seg ulukka, no kom ein ny fase for oljeverksemda: vegen nordover. Ein syndebukk vart utnemnd, ein fransk sveisar. Ingen norsk aktør var ansvarleg. Gjennom åra har det vore intense diskusjonar om at den offisielle forklåringa ikkje eigentleg forklårar at så mykje braut saman så raskt.

Korrupsjon

Beisk usemje om årsakene har stort sett ikkje ført til anna enn evinnelege kranglar. Fanebust gjev eit oversyn over dei ulike tilnærmingane og vurderer dei som tilskot til større forståing. I botnen for det heile finn han korrupsjonen, ikkje berre av det slaget at folk tek imot reie pengar for å gjere tenester. Sjølv om det òg nyss er avdekt.

Vi møter ei anna, verre side av korrupsjonsprosessen. Transparency International reknar det som korrupsjon når det vert gjort underslag av informasjon folk treng for å ta vare på dei demokratiske rettane sine. Såleis har Det Norske Veritas gjennom 40 år plent nekta å offentleggjere arkivmateriale om korleis dei mislegheldt ansvaret sitt. Tilsvarande døme florerer.

Framstillinga er mykje uavhengig av eldre diskusjonar, med nytt stoff som forfattaren sjølv har analysert og for ein god del sjølv har grave fram. Arbeidet er av enorm prinsipiell interesse for å skjøne kva som skjer når demokratiet og maktfordelinga sviktar.

Denne modellen for samrøre for å hindre at folk kjem til orde og vert tekne omsyn til, kan ha førekome også i andre såkalla granskingar. At Kulturrådet ikkje kjøpte inn boka, er ein ny skandale. I rekkja av så mange.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger og fast skribent i Dag og Tid.

Arbeidet er av enorm prinsipiell interesse for å skjøne kva som skjer når demokratiet og maktfordelinga sviktar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis