JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Konfliktar i fredsteneste

Kjell Olden skriv om skadar ingen ser.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kjell Olden var FN-soldat i Libanon i slutten av 1970-åra.

Kjell Olden var FN-soldat i Libanon i slutten av 1970-åra.

Foto: Tiden

Kjell Olden var FN-soldat i Libanon i slutten av 1970-åra.

Kjell Olden var FN-soldat i Libanon i slutten av 1970-åra.

Foto: Tiden

2329
20200327
2329
20200327

Roman

Kjell Olden:

Minerydding

Tiden

Kjell Olden debuterer i godt vaksen alder med romanen Minerydding. Han er fødd i 1952, kjem frå Ørlandet og bur no i Trondheim. Stoff til debutromanen hentar han frå sine eigne erfaringar som FN-soldat og mineryddar i Libanon på slutten av 1970-åra, ei teneste som i ettertid skulle setje djupe spor i form av krigstraume og psykiske problem. Med visse atterhald kan romanen lesast sjølvbiografisk, ja, kanskje også i eit terapeutisk overlys.

Konfliktliner

Det er fleire konfliktliner i romanen, på både makro- og mikronivå; den politiske konflikten mellom Israel og palestinarane ligg open i teksten, men det gjer også konflikten mellom FN-soldatane og lokal milits, mellom ulike religionar i området og internt mellom FN-soldatane. Den namnlause forteljaren og kjærasten heime i Noreg har også ein konflikt gåande kring streng kristentru og ateisme, ein konflikt som forplantar seg inn i støtte til Israel kontra støtte til palestinarane.

Romanen er ukronologisk, flimrande og fragmentarisk, med korte tekstbitar som pendlar mellom Noreg og Libanon, mellom skremmande draumar og vaken tilstand. Frustrasjonen til kjærasten kjem til uttrykk i brev og oppsummeringar, mens forteljaren skildrar situasjonen i Libanon, og ein forstår etter kvart at han prøver å dempe angst og spenning gjennom hard trening eller hard drikking.

Seinskadar

Slik held han også fram etter at tenesta er over. Samlivet med kjærasten Sara blir krevjande for begge partar, og seinskadane i form av mareritt, tynnslitne nervar og manglande konsentrasjon går ut over både arbeid og samliv.

Til slutt må han kaste inn handkledet og søke profesjonell hjelp. Dette blir nemnt nærast i forbifarten, som noko forteljaren helst ikkje vil snakke om. Det som blir til verkeleg hjelp, er å restaurere ei gammal familiehytte på fjellet. Symbolikken i dette er tydeleg: rive ned og byggje opp på nytt: «Fundamentet må vera jordbunde, helst bergbunde. (…) Og det du hakkar sundt, må du få opp. Det må tola dagslyset.»

Som debutarbeid toler Minerydding dagslyset, og romanen tar opp eit viktig tema: tunge seinskadar etter skarpe oppdrag i krigssonar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Kjell Olden:

Minerydding

Tiden

Kjell Olden debuterer i godt vaksen alder med romanen Minerydding. Han er fødd i 1952, kjem frå Ørlandet og bur no i Trondheim. Stoff til debutromanen hentar han frå sine eigne erfaringar som FN-soldat og mineryddar i Libanon på slutten av 1970-åra, ei teneste som i ettertid skulle setje djupe spor i form av krigstraume og psykiske problem. Med visse atterhald kan romanen lesast sjølvbiografisk, ja, kanskje også i eit terapeutisk overlys.

Konfliktliner

Det er fleire konfliktliner i romanen, på både makro- og mikronivå; den politiske konflikten mellom Israel og palestinarane ligg open i teksten, men det gjer også konflikten mellom FN-soldatane og lokal milits, mellom ulike religionar i området og internt mellom FN-soldatane. Den namnlause forteljaren og kjærasten heime i Noreg har også ein konflikt gåande kring streng kristentru og ateisme, ein konflikt som forplantar seg inn i støtte til Israel kontra støtte til palestinarane.

Romanen er ukronologisk, flimrande og fragmentarisk, med korte tekstbitar som pendlar mellom Noreg og Libanon, mellom skremmande draumar og vaken tilstand. Frustrasjonen til kjærasten kjem til uttrykk i brev og oppsummeringar, mens forteljaren skildrar situasjonen i Libanon, og ein forstår etter kvart at han prøver å dempe angst og spenning gjennom hard trening eller hard drikking.

Seinskadar

Slik held han også fram etter at tenesta er over. Samlivet med kjærasten Sara blir krevjande for begge partar, og seinskadane i form av mareritt, tynnslitne nervar og manglande konsentrasjon går ut over både arbeid og samliv.

Til slutt må han kaste inn handkledet og søke profesjonell hjelp. Dette blir nemnt nærast i forbifarten, som noko forteljaren helst ikkje vil snakke om. Det som blir til verkeleg hjelp, er å restaurere ei gammal familiehytte på fjellet. Symbolikken i dette er tydeleg: rive ned og byggje opp på nytt: «Fundamentet må vera jordbunde, helst bergbunde. (…) Og det du hakkar sundt, må du få opp. Det må tola dagslyset.»

Som debutarbeid toler Minerydding dagslyset, og romanen tar opp eit viktig tema: tunge seinskadar etter skarpe oppdrag i krigssonar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Som debutarbeid toler Minerydding dagslyset.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis